Terje Tvedt: USA ikke foran et sammenbrudd

0
Illustrasjon: Shutterstock

I Aftenposten 3. november tar historiker og professor Terje Tvedt opp de mange varslene om USAs sammenbrudd, noen av dem gjengitt på politikus 1. november. Tvedt konkluderer: «Det meste tyder på at det amerikanske imperiet vil eksistere en god del lenger enn 70 år.»

Det er Ove Bengt Berg som har lagd et sammendrag av Tvedt artikkel.

Tvedt mener at spådommene om det dysfunksjonelle USA er prega av samtidas stemninger og fordommer. Spådommer fremma av Johan Galtung, Noam Chomsky og også av konservative observatører. Tvedt peker på økonomien der USA har hatt verdens største økonomi i 150 år, og det har USA skaffa seg uten å ha en eneste koloni. USA var et nybyggerland som hadde «alt». Og at USA nå «for første gang siden andre verdenskrig selv har all oljen de trenger.» Og nå

«står [landet] i spissen for en ny teknologisk revolusjon.

I løpet av et par tiår er USA blitt hjem for de fem overlegent mest verdifulle selskapene i verdenshistorien – Facebook, Amazon, Microsoft, Apple og Google. De besitter en makt og innflytelse over liv og over andre lands næringsliv som historien aldri tidligere har erfart.»

Tvedt mener at alt USA signaliserer, «så er det amerikansk hegemoni — ikke kollaps.».

Tvedt viser til USAs økende innflytelse i og oppslutning i Norge, og at det gikk helt smertefritt å bli avslørt etter å ha avlytta Angela Merkels private mobiltelefon. USA har mange og gode lojale stater. Videre har alle de internasjonale avtalene som

«representerte en imperialistisk strategi og iscenesetting som verden ikke hadde sett tidligere: Det som var for USA, var bra for verden. Imperiemakten var frihetens forkjemper, først mot nazistisk barbari og europeisk kolonialisme, og så mot Sovjets og Kinas totalitarisme.
I store trekk består dette byggverket. Og det med verdens støtte.»

«Hverken Kina, EU, Russland, internasjonal storkapital eller «det globale slør» ønsker dette — i hvert fall ikke foreløpig. USAs fremtid dreier seg følgelig bare ikke om USAs posisjon, men om at mange har egeninteresse av den bestående verdensordenen.»

Tvedt avslutter:

«Det meste tyder på at det amerikanske imperiet vil eksistere en god del lenger enn 70 år.»

Kommentar:

Det som er så herlig med Terje Tvedt er det overordnede historisk grepet hans og den knivskarpe analysemetoden han bruker. Undertegnede liker godt en argumentasjon som dette:

Et multikulturelt imperium

Det vi ser, kan kanskje snarere oppfattes som et imperium. Et som i økende grad kjennetegnes ved at det nettopp organiserer mange interesser som er innbyrdes i konflikt, men forenes ved at alle kan dra nytte av USAs makt i verden.

Det er altså et imperium, men helt uten det makedonske imperiums svakhet som falt sammen da Aleksander den store døde, og det mongolske rikets begrensninger, hvor de invaderende rytterne i Europa brått snudde da de fikk melding om Djengis Khans bortgang.

I USA vil mektige økonomiske interesser tjene store penger i skyggen av USAs globale makt, uavhengig av presidentens narsissisme eller senilitet.

USA-imperiet har også over tid utviklet et trekk som det britiske imperiet manglet, men som det osmanske imperiet til en viss grad hadde. De underminerte det selv ved å gjøre ikke-muslimer til juridisk og politisk annenrangs borgere. USA var lenge definitivt kun den hvite manns imperium. Men endringer i det amerikanske samfunnet gjør bildet mer komplekst og utydelig.

Vi på steigan.no er blant dem som har argumentert for at USAs imperium kan stå foran et sammenbrudd, og det er en analyse som har godt av å stilles sammen med Tvedts. Ingen av oss sitter med fasiten, og det er en svært kompleks og sammensatt materie vi prøver å forstå.

Hvis vi skal dra det langt kan vi si at noen imperier ikke en gang forsvinner etter sin kollaps, men gjenoppstår i nye former. Det er for eksempel fascinerende å se hvordan man fortsatt kan spore konturene av Karl den stores imperium på dagens Europa-kart, eller hvordan en kan se skyggen av Den tyske orden i valgresultatene i dagens Polen, eller fotavtrykket av Kongeriket de to Sicilier på valgresultatene i Italia i dag.

Grensene for Karl den stores imperium i 814. Kilde By Sémhur – Own work, from Image:Frankish empire.jpg, itself from File:Growth of Frankish Power, 481-814.jpg, from the Historical Atlas by William R. Shepherd (Shepherd, William. Historical Atlas. New York: Henry Holt and Company, 1911.), CC BY-SA 3.0,

Motargumentene

Enda så forfriskende godt Tvedt argumenterer, så er framstillinga ikke uten svakheter. Han skriver for eksempel at USA er sjølforsynt med olje, og hos ham er dette et viktig argument. Han burde han føyd til: Så lenge det varer! For det er frackingboomen som har gjort dette mulig, og det er en metode som spiser sitt eget avkom.

Les: Er USA over oljetoppen?

Tvedt legger heller ikke stor vekt på de enorme splittelsene vi har sett i USA mellom kystene og innlandet, eller USAs sterke tendens i retning av å ha blitt et «tredjeverdenland» når det gjelder klassestruktur, makt og rikdom. USA anno 2020 framstår ikke som noe «shining house on a hill». Dette kan holdes sammen av mer brutal makt, det ser vi jo, men vil det bevare USAs kulturelle hegemoni?

Når det gjelder forholdet til konkurrentene, så har Tvedt helt rett i at verken Russland eller Kina ønsker USAs sammenbrudd, i hvert fall ikke nå. Han drøfter imidlertid ikke hva det vil si når Kinas økonomi, også i absolutte tall blir større enn USAs innen om lag et tiår, eller hva det vil si når Kina også blir den den teknologisk overlegne supermakta, antakelig innen 2035.

Det deler av overklassen i USA har skjønt, og som kom fram gjennom noe av Donald Trumps politikk, er at USA ikke kan fortsette å være hegemon på samme måte som før. Hvis USA prøver å herske på samme måte som før, vil landet antakelig framskynde sin egen undergang, men det er ingen grunn til at ikke herskerklassen skal kunne klare å omstille USA fra å være Imperiet til å bli ett av flere imperier. Men det verken USA eller andre stormakter i dag har noe svar på er at den kapitalistiske rovdriften på planetens ressurser undergraver sitt eget fundament.

Terje Tvedt imidlertid skal ha takk for at han gir denne diskusjonen nye dimensjoner.

Pål Steigan, 6. november 2020.

Jan Asselyn, Italiensk landskap med ruiner av en romersk bro og akvedukt

Les også: Det gjør vondt når imperier brister

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.