Så provinsielt proamerikansk som Norge er blitt, har vi i månedsvis vært oversvømmet av artikler og reportasjer om valget i USA, og ikke minst av disse «ekspertkommentatorene» som alle har vært skråsikre i sin visdom. For dem ble valget et stort nederlag.
Vi siterer fra en kommentar i Nettavisen:
Den 17. oktober skriver Hans Olav Lahlum følgende i en debattartikkel i Dagbladet:
Et valgskred hvor Biden får opp mot 55 prosent av stemmene og flere enn 350 av de 538 valgmennene synes mer sannsynlig enn at Trump vinner.
VG skrev i en sak den 1. november følgende:
– Joe Biden går mot en brakseier i presidentvalget
Dagsavisen hadde den 2. november en oppsummering av hva flere eksperter trodde i sin podkast 2020:
– Dette er vårt stalltips, hold dere fast: 351 valgmenn til Joe Biden, 187 til Trump
Valgresultatet ble som kjent helt annerledes. Riktignok ser det ut til at Joe Biden har vunnet over Donald Trump, men det var på ingen måte snakk om noe valgskred og «ekspertenes» tips må kunne kalles skivebom.
Slik tallene ser ut 6. november 2020 ligger Biden an til å få 253 valgmannsstemmer mot Trumps 214. La oss være enige om at 253 er nokså mye mindre enn 350. Biden ser ut til å ha fått 50.5% av stemmene. Det er også en god del mindre enn 55%.
Man ville antakelig ha fått bedre treff ved å kaste darts, så hva skal man da med ekspertkommentatorer? Og det verste er at de gjør det igjen og igjen. De samme folkene og de samme miljøene tok feil ved USA-valget i 2016 og ved brexit-avstemninga i Storbritannia. De var like skråsikre da. Og bommet totalt. Men får det dem til å bli mer forsiktige og mindre skråsikre? Nei, på ingen måte. De kommer til å gjøre det igjen. Og igjen.
Klasse og miljø
Den feilen de gjør har med klasse og miljø å gjøre. Disse ekspertene lever i sin egen medieboble og omgir seg med folk som er som dem sjøl og tenker som dem sjøl – og de intervjuer hverandre for å få bekreftet sine egne meninger. De ser ikke arbeiderklassen og fattigfolk i gamle engelske industribyer eller i rustbeltet i USA. De forakter folk der nede så til de grader at de ikke en gang gidder å ta hensyn til hva de måtte tenke og føle.
For middelklassekommentatorene er «avgrunnens folk», som Jack London kalte dem, ikke noen å ta på alvor. De der nede har feil meninger, feil smak og skjønner seg ikke en gang på de nyeste trendene innen queer-diskursj.
Men en gang i mellom har «de der nede» en mulighet til å hevne seg på den fisefine eliten, og da gjør de det med et godt hjerte, sjøl om det betyr at de for å gjøre det, må stemme på en reaksjonær demagog og notorisk løgnhals som Donald Trump.