Nytt på nytt – flaut om Sverige

0
Skjermdump fra Nytt på nytt 20. november 2020.

Man skal kanskje ikke faktasjekke et moroprogram. Men det er så lenge siden Nytt på nytt i NRK var morsomt, at det må være lov å komme med en saklig kritikk. Dessuten er programmet så politisk korrekt at det er til å få mark av. Nå driver stort sett Bård Tufte Johansen og hans venner bare resirkulering av den propagandaen vi ellers får gjennom NRK. Programmet 20. november 2020 var ikke noe unntak, særlig da deltakerne skulle snakke om Sverige og Tegnell og koronakrisa.

– Sverige har 6000 døde, sa Johansen og la naturligvis skylda på Anders Tegnell, slik også Aftenposten gjorde samme dag. «Massedrap på eldre,» heter det i Nytt på nytt-versjonen.

Det er jo dette som er fortellinga. Tegnell valgte en så forferdelig dum strategi, og derfor har det dødd så mange i Sverige. Nå valgte riktignok Tegnell samme strategi som alle land har brukt før 2020, så det er jo de andre som har valgt en helt ny, eksperimentell kurs, som det ikke finnes presedens for, og som det heller ikke finnes evidensbasert forskning til støtte for. Det har vi berørt andre steder.

La oss derfor konsentrere oss om de 6000 døde. Er det sant eller usant? På Worldometer står det 20. november 2020 at Sverige har hatt 6.406 koronadødsfall. Men har de det? Ingen helsemyndigheter med respekt for seg sjøl kan si med sikkerhet hva en pasient er dødd av hvis det ikke er gjort en obduksjon. Så det begrepet norske og andre lands helsemyndigheter bruker er «koronarelaterte dødsfall», og selv det er problematisk når svært mange av pasientene som dør har hatt flere andre sjukdommer.

Nytt på nytt pisket opp den vanlige propagandaen om at situasjonen er helt ute av kontroll i Sverige.

De såkalte smittetallene går opp i Sverige, men det dreier seg stort sett ikke om folk som er sjuke, men om folk som har testet positivt på en PCR-prøve, noe som er noe ganske annet.

Det sikreste for å få et bilde av situasjonen er å se på utviklinga av faktiske dødsfall. Døden har noe endelig og absolutt over seg som PCR-tester slett ikke har.

Statistikmyndigheten SCB gir ut løpende statistikk over registrerte dødfall, og man kan sammenlikne dag for dag med de siste fem årene og gjennomsnittet for 2015–2019.

Denne grafen bygger på denne statistikken. Den grønne linja er gjennomsnittet fra 2015–2019 og den fiolette linja er 2020. Av denne grafen går det fram to ting:

  1. Epidemien i Sverige begynte i midten av mars og sluttet i midten av juni.
  2. Siden da har dødeligheten i 2020 ligget rundt snittet for de foregående år. I den grad det har vært noe avvik har den ligget i underkant av de foregående årene i snitt.

Det er ingen tegn til at dødeligheten i Sverige nå øker noe mer enn det som er normalt for årstida. I siste halvdel av oktober og hele november har den tvert om ligget under snittet. Det dør alltid flere folk om høsten og vinteren enn om sommeren, og slik vil det være nå også. Men altså ingen dramatikk.

Av selve tabellen går det fram at den totale overdødeligheten for Sverige, altså det epidemien har gitt i mer-dødelighet i forhold til snittet hittil i 2020 er 3.348.

Om det er et stort tall eller ei, krever noe mer analyse. Det dør noe over 90.000 mennesker hvert år i Sverige av ulike årsaker. Året 2019 var det en markant underdødelighet, ca 2.800 under det nevnte gjennomsnittet, slik at antakelig var det et par tusen mennesker som normalt ville ha dødd på høsten, som i stedet døde på våren.

Men det som er fullstendig klart er at for Sveriges del, som for Norges, er at epidemien, som epidemi, over. Og det er klart at det ikke er noen tegn til noen overdødelighet i Sverige fra juni og fram til slutten av november 2020. I likhet med andre medier spinner Nytt på nytt bare videre på ei fortelling som ikke er sann. Men det blir aldri god humor av å si det samme som regjeringa og alle lederskribentene.

Forrige artikkelAustralske styrker begikk krigsforbrytelser i Afghanistan viser rapport
Neste artikkelFacebook har stemplet 167 millioner brukermeldinger for å «spre desinformasjon»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).