Forskning bekrefter vår analyse

0
Illustrasjon: Shutterstock

Studie: Mindre dødsforskjell mellom Sverige og Norge enn alle trodde.

I artikkelen Nytt på nytt – flaut om Sverige viste vi til den svenske Statistikmyndigheten SCB som gir ut løpende statistikk over registrerte dødfall. Der kan man sammenlikne dag for dag med de siste fem årene og gjennomsnittet for 2015–2019.

Av selve tabellen går det fram at den totale overdødeligheten for Sverige, altså det epidemien har gitt i mer-dødelighet i forhold til snittet hittil i 2020 er 3.348.

Om det er et stort tall eller ei, krever noe mer analyse. Det dør noe over 90.000 mennesker hvert år i Sverige av ulike årsaker. Året 2019 var det en markant underdødelighet, ca 2.800 under det nevnte gjennomsnittet, slik at antakelig var det et par tusen mennesker som normalt ville ha dødd på høsten, som i stedet døde på våren.

Forskning bekrefter analysen

Dagbladet skriver:

Mye av den store forskjellen i covid-19-dødelighet mellom Norge og Sverige er ikke reell, slår norske forskere fast i en ny studie.

Forskere fra blant annet Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo har publisert en studie med følgende konklusjon:

«Mye av den omtalte store forskjellen mellom Norge og Sverige i første fase av pandemien finner vi ikke igjen når vi sammenlikner alle dødsårsaker i en femårsperiode. Det kan stilles spørsmål ved om det er store gevinster å forvente med Norges strenge tiltak i forhold til Sveriges mindre strenge under pandemien.»

For å forstå pandemiens effekter i de to landene, med så ulike tiltak mot pandemien, regnet forskerne på dødelighet i hver uke mellom juli 2015 og juli 2020. Forskningsresultatene er lagt fram i denne studien.

De sammenliknet pandemitida fra mars 2020 med de tilsvarende ukene i de fire forutgående åra, 2015-2019.

I Norge fant forskerne at dødeligheten var noe lavere under pandemien sammenliknet med tidligere år.

Økningen i totaldødelighet under pandemien i Sverige mener forskerne i ikke ubetydelig grad skyldes at landet året før pandemien opplevde lavere dødelighet enn vanlig. Hvorfor det er slik, vet de ikke, men det kan kanskje ha sammenheng med en mild influensasesong i Sverige i 2018/2019.

I rene tall har forskerne funnet at det døde 3796 flere mennesker i Sverige fram til slutten av juli i pandemiåret 2019/2020 sammenliknet med gjennomsnittet for 2015-2019.

I fjor døde det 2756 personer færre i Sverige sammenliknet med gjennomsnittet for 2015-2019.

Videre fant forskerne at dødeligheten under pandemien i Sverige ikke er økt i forhold til åra 2015/16, 2016/17 og 2017/18.

Da vi brukte de samme statistikken som forskerne kunne vi vise til denne grafen fra SCB:

Forskerne peker i likhet med oss på underdødeligheten i 2019. På grafen kan man også se at det var en underdødelighet fra nyttår og fram til mars. De som normalt ville ha dødd fra oktober til mars, døde altså noe seinere enn de ellers ville ha gjort.

Michael Bretthauer, forsker ved Oslo universitetssykehus og medisinprofessor ved Universitetet i Oslo, sier til Aftonbladet:

Egentlig var i fjor det eksepsjonelle året i Sverige, med uvanlig lav dødelighet. Mange som ville ha dødd i fjor, fikk et ekstra år. Da en ny sykdom kom, tok den mange som allerede var på overtid, for å si det sånn.

Svært lav dødelighet i Norge i 2020

I tilleg kan vi føye til at dødeligheten i Norge har vært klart lavere enn normalt i 2020 sammenliknet med årene 2014–2019, nemlig 389 færre. Dette går fram av tall fra Statistisk sentralbyrå. Vi har ikke gjort noen analyse av hvorfor det er slik, men kan bare konstatere fakta.

Den oransje linja er 2020-tall, den blå er snittet for 2014–2019
Forrige artikkelDet politiske presteskapet
Neste artikkelOrd, ord og atter ord…
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).