Det politiske presteskapet

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Lars Birkelund.

De som med autoritære midler presser på oss SANNHETEN om både det ene og det andre uten å kunne argumentere for «sannhetene» med annet enn floskler, trusler og slagord, kan med rette kalles det politiske presteskapet. Og meningsmålinger, når det passer seg. Sånn sett har dette presteskapet  mye til felles med religiøse presteskap. 

Det politiske presteskapet dominerer også den offentlige samtalen, bestemmer hva den skal handle om, på hvilke premisser den skal foregå og ikke minst hva den offentlige samtalen IKKE skal dreie seg om. Det er derfor den offentlige samtalen dette året nesten bare har dreid seg om Trump og corona. Folk blir så og si hjernevaska til å tro at det er det eneste som skjer i verden. DET er en av grunnene til at flere og flere søker og finner alternative medier. Og det er så årsaken til presteskapets skremselspropaganda mot alternative/sosiale medier. 

Aftenposten er på visse områder dette presteskapets yppersteprest, den som hardest svinger pisken over de tvilende og ikke-troende. En av presteskapets «sannheter» er at Norge ikke kan klare seg uten EØS-avtalen. Dette dogmet om EØS har nå blitt nesten like hellig som dogmet om NATO, den helligste av alle kuer i Norge. Dette til tross for at Norge også klarte seg godt uten EØS, dvs fram til 1994, og til tross for at mer enn 150 land, inkludert Sveits som ligger midt i Europa, klarer seg uten den også i dag. Dogmet står altså ikke sterkere enn dogmet om at Jesus ble født av en jomfru.

«Ikke kluss med EØS-avtalen», sa Aftenposten i sin leder 23. november. EØS-avtalen er med andre ord helt perfekt, den har ingen forbedringspotensial overhodet og det finnes ingen alternativer til den bortsett fra EU-medlemskap, som for Aftenposten er enda perfektere enn EØS. Altså burde det ha gått til Helvete med Sveits for lengst, da Sveits verken er EU eller EØS-medlem.

«Oppslutningen om EØS-avtalen er solid», sier Aftenposten, som om det er et argument for at avtalen er uunværlig. Den høye oppslutningen skyldes dessuten at politikerne og mediene har lyktes med å hjernevaske både seg sjøl og store deler befolkningen til å tro at EØS er uunværlig. Det dreier seg altså kun om tro. Et dogme.

«Trygdeskandalen, spørsmålet om EUs fjerde jernbanepakke og Acer er bare noen saker som kunne ha vært bedre løst om Norge også satt ved bordet når sakene ble besluttet». Faktum er at trygdeskandalen er en følge av EØS-avtalen, da den skapte forvirring om hvorvidt det var Norge eller EUs lover som gjaldt. EUs fjerde jernbanepakke og Acer-problematikken hadde vi også sluppet uten EØS.

Jeg ser fram til Brexit, at Storbritannia går ut av EU, blant annet fordi jeg tror det vil vise både Aftenposten og andre at Storbritannia vil klare seg godt utenfor. Men i så fall kan du være helt sikker på at Aftenposten og resten av presteskapet vil svartmale «utenforskapet», ved kun å snakke om negative konsekvenser, overdrive de negative konsekvensene og tie om de positive konsekvensene. Bare vent og se.

Denne artikkelen ble refusert i Aftenposten.

Forrige artikkel– I dag har dere langt på vei slått kulturlivet konkurs!
Neste artikkelForskning bekrefter vår analyse