500.000 mennesker i Frankrike i «Marche des libertés»

0
Demonstrasjonen i Paris 28. november 2020. Skjermdump fra video fra Mediavenir.

28. november 2020 var det store demonstrasjoner over hele Frankrike mot en lov som gjør det ulovlig å fotografere og filme politivold. Demonstrasjonene gikk under fellesnavnet «Marche des libertés». Ifølge arrangørene samlet demonstrasjonene tiotalt 500.000 mennesker, skriver Libération.

Loven ble vedtatt i første runde av den franske nasjonalforsamlinga 24. november, men må gjennom en ny behandling. Arrangørene som bruker emneknaggen #StopTheGlobalSecurity håper å kunne stoppe loven i andre omgang. Skal de lykkes med det, må nok protestene bli vesentlig mer omfattende, men de har fått en god begynnelse. På Twitter finnes det en god del bilder og video fra demonstrasjonene under emneknaggen #MarcheDesLibertes. Le Monde har en omfattende og saklig omtale av demonstrasjonene, og siterer flere av deltakerne, for eksempel Camille (23) som sier: «Hvis vi ikke kan filme eller fotografere, hvem skal da beskytte oss mot politivold?.

Loven gjør det ulovlig å fotografere eller filme politiet, for eksempel når de begår overgrep mot personer. Både jurister og journalister har fordømt loven på prinsipielt grunnlag. Journalistforbundet har vedtatt en kraftig protest mot loven og sier at «informasjon til publikum og publisering av bilder av politiaksjoner er legitime og nødvendige for at demokratiet skal fungere».

Loven innfører svært strenge straffer for å fotografere eller filme politiet. Det er snakk om fengsel eller bøter på opp til 45.000 euro. President Emmanuel Macron brukte som kjent titusener av politisoldater for å slå brutalt ned på de gule vestene, og da var fotografiet og videoen nødvendige redskaper for å informere om de overgrepene som pågikk. Det er også velkjent at Jonas Gahr Støre uttrykte sin store beundring for Macron da han ble valgt, noe han aldri har gått tilbake på, til tross for all volden mot vanlige mennesker.

Macrons krig: Voldsomme politiangrep på de gule vestene i Toulouse 2019. Shutterstock.

Nå er Frankrike på full fart til å bli et totalitært og diktatorisk samfunn. Det er ikke så mye igjen av frihet, likhet og brorskap. Demonstrantene forsvarer det beste i fransk politisk historie, og hvis historiske erfaringer er noe å gå etter, kan det gå dårlig med dem som nekter det franske folket de demokratiske rettighetene.

steigan.no er antakelig den norske nettavisa, eller medieorganisasjone i det hele tatt i Norge som har drevet mest systematisk og langvarig dekning av klassekampene i Frankrike og av nettopp politivolden under president Macron.

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelSkivebom om vindkraft
Neste artikkel50 millioner innbyggere i USA har opplevd matvaremangel i 2020
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).