oss 100 kroner!
USAs største bistandsorganisasjon mot sult sier at mer enn 50 millioner amerikanere har opplevd matvaremangel i 2020. Dette tallet er betydelig høyere enn rundt 35 millioner før COVID-19-pandemien startet.
Joel Berg fra Feeding America sier: «Dette er den verste sultkrisa i moderne tid i USA. Med mindre den føderale regjeringa gjør noe stort og raskt, vil vi se sultforhold som dette landet ikke har sett siden den store depresjonen.» Forskere fra Northwestern University anslår matusikkerhet i USA doblet seg bare de første månedene av pandemien.
De nyeste beregningene til Feeding America sier at 50,4 millioner amerikanere har opplevd matmangel i 2020, blant dem 17 millioner barn. Denne økninga i sulten i USA er en direkte følge av lockdown og koronastengninger. Matvaremangelen er størst i Mississippi, der den har rammet 22 prosent av befolkninga.
Men det er faktisk Massachusetts som har hatt den største relative økninga i matvaremangel med en økning på 59 prosent fra 2018. Den største matvaremangelen blant barn er det Louisiana og Nevada som har hatt. Der har 32,3 prosent av barna vært rammet.
Gigantene tjener på sulten
USAs regjering deler ut matkuponger til de fattigste, og det hjelper dem nok til å overleve, men undersøkelser viser at det er de store korporasjonene som tjener på kupongene, fordi dette er skattepenger rett i kassa for dem.
Blant dem som tjener på dette er matgiganter som Cargill, PepsiCo., Coca-Cola og Kraft (som eier Freia), samt store butikkjeder som Wal-Mart. Wall Street får også sin feite andel, som for eksempel finanssvindlerne i JPMorgan Chase som administrerer SNAP i 24 stater.
Professor Marion Nestle, ved New York University og forfatter av boka Why Calories Count har studert disse sammenhengene. Hun støtter SNAP, fordi hun mener det er det eneste sikkerhetsnettet de fattige har.
Men hun er kritisk til at det ikke er så få restriksjoner på hva matkupongene kan brukes til.
«Og det er her profitten kommer inn,» sier Nestle. «En stor prosentandel av pengene til matkuponger går til selskapene som produserer snacks og leskedrikker og til de selskapene som selger disse varene.»
Det er beregnet at junk food tar en halv million menneskeliv i USA hvert år. Det er en pandemi vi hører lite om.
For titalls millioner av mennesker i USA er situasjonen desperat. De har knapt mat på bordet, og ingen jobb i sikte. Milliardærene er blitt ekstremt mye rikere gjennom koronakrisa, mens både fattigfolk og til og med folk i middelklassen opplever at sulten banker på døra. Veldedighet og matbanker redder mange fra direkte sult, men det er en svært tynn tråd å henge tilværelsen i.
