50 millioner innbyggere i USA har opplevd matvaremangel i 2020

0
Fra matutdelinga til en matbank i USA. Foto: Feeding America.

USAs største bistandsorganisasjon mot sult sier at mer enn 50 millioner amerikanere har opplevd matvaremangel i 2020. Dette tallet er betydelig høyere enn rundt 35 millioner før COVID-19-pandemien startet.

Joel Berg fra Feeding America sier: «Dette er den verste sultkrisa i moderne tid i USA. Med mindre den føderale regjeringa gjør noe stort og raskt, vil vi se sultforhold som dette landet ikke har sett siden den store depresjonen.» Forskere fra Northwestern University anslår matusikkerhet i USA doblet seg bare de første månedene av pandemien.

De nyeste beregningene til Feeding America sier at 50,4 millioner amerikanere har opplevd matmangel i 2020, blant dem 17 millioner barn. Denne økninga i sulten i USA er en direkte følge av lockdown og koronastengninger. Matvaremangelen er størst i Mississippi, der den har rammet 22 prosent av befolkninga.

Men det er faktisk Massachusetts som har hatt den største relative økninga i matvaremangel med en økning på 59 prosent fra 2018. Den største matvaremangelen blant barn er det Louisiana og Nevada som har hatt. Der har 32,3 prosent av barna vært rammet.

Gigantene tjener på sulten

USAs regjering deler ut matkuponger til de fattigste, og det hjelper dem nok til å overleve, men undersøkelser viser at det er de store korporasjonene som tjener på kupongene, fordi dette er skattepenger rett i kassa for dem.

Blant dem som tjener på dette er matgiganter som Cargill, PepsiCo., Coca-Cola og Kraft (som eier Freia), samt store butikkjeder som Wal-Mart. Wall Street får også sin feite andel, som for eksempel finanssvindlerne i JPMorgan Chase som administrerer SNAP i 24 stater.

Professor Marion Nestle, ved New York University og forfatter av boka Why Calories Count har studert disse sammenhengene. Hun støtter SNAP, fordi hun mener det er det eneste sikkerhetsnettet de fattige har.

Men hun er kritisk til at det ikke er så få restriksjoner på hva matkupongene kan brukes til.

«Og det er her profitten kommer inn,» sier Nestle. «En stor prosentandel av pengene til matkuponger går til selskapene som produserer snacks og leskedrikker og til de selskapene som selger disse varene.»

Det er beregnet at junk food tar en halv million menneskeliv i USA hvert år. Det er en pandemi vi hører lite om.

For titalls millioner av mennesker i USA er situasjonen desperat. De har knapt mat på bordet, og ingen jobb i sikte. Milliardærene er blitt ekstremt mye rikere gjennom koronakrisa, mens både fattigfolk og til og med folk i middelklassen opplever at sulten banker på døra. Veldedighet og matbanker redder mange fra direkte sult, men det er en svært tynn tråd å henge tilværelsen i.

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkel500.000 mennesker i Frankrike i «Marche des libertés»
Neste artikkelStor demonstrasjon mot lockdown i London – over 150 arrestert
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).