oss 100 kroner!
Av Gro Finne.
Transhumanismen vil utfordre vår grunnleggende forståelse av hva et menneske er. Tankene om en kunstig skapt mennesketype ved hjelp av «intelligent design», er ikke bare forsøk i science fiction-aktige laboratorier. Ideene gjør seg allerede gjeldende på flere samfunnsområder.
«Vi liker ikke tanken på at skapninger med våre følelser og vår identitet muligens ikke vil eksistere i fremtiden, og at fremmede livsformer med evner som langt overstråler våre, kan ta vår plass.»
Yval Noah Harari i boka «Sapiens. En kort historie om menneskeheten.»
Transhumanistenes menneskesyn har naturvitenskapens, den biologiske forståelsen av dyrearten Homo Sapiens, som forståelsesramme. Det er mennesket som biologisk vesen transhumanistene ønsker å omdanne. Ved hjelp av bioteknologi og kunstig intelligens vil de forsøke å skape en ny og forbedret utgave.
Forbedringen skal bla. bestå i et lengre liv og fravær av sykdom.
I siste kapittel, «Homosapiens endelikt» beskriver Harari menneskehetens forvandling til en framtidig høyere livsform. Historiens neste stadium vil ikke bare bestå i teknologiske og organisatoriske omstruktureringer, men innebære grunnleggende endringer i menneskelig bevissthet og identitet. Vi kommer muligens til å operere på et annet bevissthetsplan. Menneskets løsrivelse fra sine biologiske rammer vil føre til en endring i vår grunnleggende forståelse av oss selv. For eksempel vil ikke inndelingen av menneskearten i hankjønn og hunkjønn være av interesse.
Transhumanismens ideer er ikke science fiction, men følges opp av en ideologiproduksjon som skal få oss til å godta, eller aller helst ønske, forvandlingen til det nye menneskevesenet. Ideene gjør seg gjeldende innen den høyprofilerte samtidskunsten og i diskusjonene omkring kjønnsidentitet.
Berggruen Institute, grunnlagt av milliardæren Nicholas Berggruen, har engasjert filosofer, kunstnere og teknologer til programmet: «The transformation of the human program» Programmet skal utfordre og utforme nye ideer av hva et menneske er.
Et av programmets prosjekter med navnet «Al», skal eksperimentere fram en ny menneskelig selvforståelse, forskjellig fra det mennesker har basert sin selvforståelse på til nå; forskjellen mellom menneske og maskin, de levende og de døde, det naturlige og det kunstige, og enda mer. Oppgaven skal utføres av en samlet «ekspertgruppe av kunstnere».
Kunst fra slike prosjekter, eller influert av dem, er hot på samtidskunstscenen. Et eksempel er Jenny Sutelas «NONO NSE NSE» i Trondheim Kunsthall . «Sutela tar språket fra menneskene og gir det til bakteriene og datamaskinene.» (Billedkunst nr 3 2020)
Transhumanismens ideologi settes også i verk på nye områder i politikken; her har norske politikere vært i forkant.
Hararis visjon om å endre en grunnleggende menneskelig selvforståelse, at vi er inndelt i han og hunkjønn, ble virkeliggjort ved loven om selvbestemt juridisk kjønn, vedtatt i Stortinget i 2016. «Lov om endring av juridisk kjønn innebærer at du, basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet, får bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret.»
Etter den nye loven skal vi ikke lenger deles inn i mann og kvinne, men i et «mangfold av identiteter». Den som ikke godtar dette kan risikere å bli irettesatt fra Stortingets talerstol av Arbeiderpartiets representanter: «Det finnes mer enn to kjønn, president»
I Norge er Foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, FRI, spydspiss for å omsette transhumanismen til praktisk politikk. Den transhumanistiske ideologien markedsføres ved rettighetsretorikk basert på en humanistisk etisk forståelse av mennesket, selv om foreningens ideologi baseres på et teknologisk, individualisert syn som er i samsvar med transhumanismen.
Foreningen arbeider mot heteronormen og opphevelse av de to kjønnskategoriene, mann og kvinne. Kjønn blir erstattet med noe som kalles «identitet» og som hvert enkelt individ skaper selv.
Det kreves at de forskjellige identitetene om ønsket, virkeliggjøres ved hjelp av bioteknologi, kjemi og kirurgi. I FRIs program knyttes seksualiteten utelukkende til «egen kjønnsidentitet og seksuell orientering». Det at kvinner føder barn nevnes ikke. Reproduksjonen framstilles som løsrevet fra biologien og blir en oppgave som skal utføres av medisinske teknologer.
I dag er eggdonasjon allerede vedtatt av de fleste politiske partier og surrogati står på trappene. Et vellykket påvirkningsarbeid overfor samfunnet har gitt resultater. At en grunnleggende menneskelig erfaring som den biologiske forbindelsen mellom foreldre og barn blir brutt, er et stort skritt på vei til virkeliggjørelsen av transhumanismens nye mennesketype.
Det er verd å merke seg at i retorikken omkring kjønnsidentitet brukes gjennomgående ordet «personer», ikke mennesker. En person er benevnelsen på et bestemt individ, forskjellig fra alle andre individer, mennesket betegner vår art. Ved konsekvent å bruke ordet «personer» og ikke mennesker skal våre felles biologiske kjennetegn underslås. Vi skal kun oppfattes som individer uten felles kjennetegn. Friheten skal bestå i at vi skal skape oss selv, uavhengig av alle andre.
Vårt borgerlige demokrati er basert på humanismens ideer. Opplysningstidens gjennombrudd for naturvitenskapen og læren om det naturlige utvalg, kom i konflikt med kristendommen og troen på Gud som verdens og menneskehetens skaper. Humanismens tro på menneskets egenverdi som ukrenkelig tok allikevel opp i seg både en religiøs og en naturvitenskapelig forståelse av menneskets verdighet. Transhumanismen er et radikalt brudd med humanismen og verdigrunnlaget samfunnet vårt har basert seg på til nå.
Gro Finne
Billedkunstner
