Facebook og Twitter krysser ei farlig linje

8
Illustrasjon: Shutterstock

Kort før valget i USA bestemmer teknogigantene seg for å hindre tilgang til informasjon og artikler som er negative for deres foretrukne kandidat, Joe Biden.

Avisa New York Post publiserte 14. oktober 2020 eposter som handler om Joe Bidens sønn, Hunter Biden, og hans mildt sagt tvilsomme forhold til det ukrainske energiselskapet Burisma. Hunter Biden fikk et ekstremt honorar på 50.000 dollar i måneden for å sitte i styret for selskapet, og det var på et tidspunkt da hans far drev en ganske aktivistisk politikk for å påvirke Ukrainas interne politikk.

Kjernen i historien er utvilsomt riktig, far og sønn Biden har mye å svare for i Ukraina-saka. Men Glenn Greenwald skriver i The Intercept at den var lagt opp mer sensasjonspreget enn det var dekning for, og avisa publiserte også bilder og tekst som handlet om Hunter Bidens problemer med narkotika, noe som ikke hadde noen relevans for saka.

Men når det er sagt, er det mye verre det som umiddelbart skjedde fra teknogigantene Facebook og Twitters side. Greenwald skriver:

Facebook grep inn. Selskapet sendte ut en livslang representant for Det demokratiske partiet som nå jobber for Facebook – Andy Stone, tidligere en kommunikasjonsoperatør for den demokratiske senatoren Barbara Boxer og den demokratiske kongresskampanjen – for å kunngjøre at Facebook “reduserte [ artikkelens] distribusjon på plattformen vår»: med andre ord, å fikle med sine egne algoritmer for å undertrykke brukernes mulighet til å diskutere eller dele nyhetsartikkelen. Den mangeårige tjenestemannen i Det demokratiske partiet prøvde ikke å skjule sin forakt for artikkelen, og begynte sin sensurmelding med å legge merke til: «Jeg vil med vilje ikke lenke til New York Post.»

Twitters undertrykkelsesarbeid gikk langt utover Facebook. De forbød helt brukernes mulighet til å dele Post-artikkelen – ikke bare på sin offentlige tidslinje, men til og med når de bruker plattformens private direktemeldingsfunksjon.

Tidlig på dagen mottok brukere som forsøkte å lenke til New York Post-historien enten offentlig eller privat, en kryptisk melding om å avvise forsøket som en «feil». Senere på ettermiddagen endret Twitter meldingen, og rådet brukerne om at de ikke kunne legge ut lenken fordi selskapet vurderte innholdet som «potensielt skadelig.»

Enda mer forbløffende var det at Twitter låste kontoen til New York Post og forbød avisa å legge ut noe innhold hele dagen og tydeligvis til torsdag morgen. Den siste tweeten fra avisa ble lagt ut omtrent klokken 14.00. ET på onsdag.

Og så, torsdag morgen, publiserte The Post en oppfølgingsartikkel med samme materialarkiv, denne som påstås å gi detaljene for innsatsen fra visepresidentens sønn da han søkte lukrative avtaler med et kinesisk energiselskap ved å bruke farens navn. Twitter forbyr nå også å dele eller legge ut lenker til den artikkelen.

For å oppsummere forente de to Silicon Valley-gigantene seg, med liten forklaring, for å hindre deling og formidling av denne artikkelen. Som Los Angeles Times-reporter Matt Pearce sa det: “Facebook som begrenser distribusjonen, er litt som om et selskap som eier biler som kjører ut aviser skulle bestemme seg for ikke å kjøre ut ei avis fordi det ikke likte en historie. Redigerer et lastebilselskap avisen? Det gjør det tilsynelatende nå.”

Selskap som Facebook, Twitter og Google har skaffet seg et monopol på sosiale medier og søkesystemer som gjør at de kan sensurere og styre den offenlige debatten og hva som til enhver tid er mulig å publisere og dele på nettet. Dette gir dem en ekstremt stor makt som ikke noe selskap har hatt noen gang tidligere i historien.

Når de nå bruker denne makta til å legge handa på vektskåla i den amerikanske presidentvalgkampen, krysser de ei farlig linje som det ikke burde ha vært mulig å krysse. De er blitt overredaktører for aviser og mediebedrifter, og politiske aktører som er utenfor politisk kontroll. De er blitt globale, private sensurinstanser med makt som knapt noen har hatt før dem. At dette er svært farlig, er det ikke vanskelig å se. Man er nærmest politisk blind hvis man liker dette fordi det tilfeldigvis er til fordel for den kandidaten man heier på.


Klikk på bildet for å delta i dugnaden for en kritisk og uavhengig journalistikk.
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Anki says:

    Det jeg synes er mer “farlig” enn at makta gjør det de nå gjør (som tross at er lenge varslet) er et servilt folk det ikke lenger finnes noe fraspark i. Passivisert, apatisk, parkert.

  2. ABC says:

    Om litt så blir upolitisk og ikke korrupt et viktig innsalg vedrørende valg av sosial media og søkemotorer er mitt bet. Det er ikke noe fysisk avstand på nettet og Twitter, Google og Facebook riskerar hinsides mye når de blander inn politikk og sensur i business idén sin.

    17 Great Search Engines You Can Use Instead of Google

    If you are unwilling to trade privacy for convenience or have specific search needs, there are a number of Google alternatives that offer a better search experience.

    Interessant i den siste artikkelen er at det finnes tydeligvis søkemotorer der deler av “vinsten” som de genererar går til ulike prosjekter som er samfunnsmessige bra. Corporate social responsibility med en vridning typ.

  3. tore_a says:

    Tror du er inne på noe her. Nå har nok forretningsmodellen for de du nevner lenge beveget seg bort fra sin opprinnelige idé og heller strukket seg etter makten som ligger i å styre det politiske ordskiftet og strømningene i samfunnet. At denne utviklingen har blitt tolerert i det paranoide USA kan bare bety at det har skjedd med myndighetenes velsignelse eller diktat. Men uansett kan resultatene vi ser i dag, der sensur, utestengelse og politisk enfold har blitt normen, kanskje bedre defineres som usosiale medier?

  4. tjatta says:

    Har forsøkt duck duck en stund nå. men det fungerer dårlig. Skal jeg søke etter noe utenom det vanlige finner den det ikke.

  5. ABC says:

    Jeg bruker ulike søkemotorer men når jeg er på jakt etter informasjon, produkter og tjenester så går jeg innom Google første gangen. Når jeg vil vare anonym og til vardagliga ting, Duck som er helt ok.

  6. ketil says:

    Det er ikke første gangen facebook eller/og twitter søker å styre den politiske debatten. Man kan undre hvem som driver dem!

  7. ketil says:

    Duck er bra søkemotor. Jeg bruker tutanota epost tjener og Opera nettleser med gratis VPN tjeneste som regel. google tjenester går stort sett i bare youtube. Så bruker jeg det frie Kinesiske operativsystemet deepin på begge mine datamaskiner. Har en win10 på den ene, som jeg stort sett bare bruker til musikk produksjon. Ellers er windows blokker her hos meg. Hvem vil betale penger for noe så usikkert når man kan få bedre sikkerhet med gratis linux. Sikkerheten er opp til hver og en, men burde prioriteres, spesielt når man vet att man kan få den helt gratis.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere