Store tap på begge sider i krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia

0
Illustrasjon: Southfront

Etter å ha pågått mindre enn ei uke har tapene i materiell og soldater blitt store på begge sider i krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia. Det er ikke oppgitt noe tall på soldater som er tatt til fange, og mye tyder på at det betyr at begge parter tar sikte på å drepe alle motstandere de kommer over.

Forsvarsdepartementet i Aserbajdsjan sa 2. oktober 2020 at Armenia har tapt 230 tanks og panservogner, 250 artillerienheter og 38 luftforsvarssystemer. Fra armensk side hevdes det at 3000 aserbajdsjanske soldater er blitt drept. Tallene er høyst sannsynlig overdrevet på begge sider, men at krigen er brutal, er det ingen tvil om. Sivile blir også drept, og skal man dømme etter kommentarer fra Aserbajdsjan vil det det bli snakk om etnisk rensing av Nagorno-Karabakh dersom Aserbajdsjan vinner.

Forsvarsdepartementet i Armenia hevder at Aserbajdsjan bruker israelskproduserte klasebomber mot sivile i Nagorno-Karabakh.

Aserbajdsjans president Ilham Aliyev sa 3. oktober at de aserbajdsjanske styrkene hadde erobret Madaghis og flere andre landsbyer i Nagorno-Karabakh, som kaller seg republikken Artsakh.

Nettavisa Southfront har samlet sine artikler om denne krigen under kategorien #NAGORNO-KARABAKH WAR, så for den som vil holde seg oppdatert, kan det være et sted å følge med på.

Enmannsbyrået Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) i Storbritannia hevder at 36 terrorister fra Syria som er satt inn som leiesoldater for Aserbajdsjan ved tyrkisk hjelp, er drept i løpet av to døgn. De hevder gså at det nå er 1200 slike leiesoldater på aserbajdsjansk side.

I Armenia tenker man umiddelbart på det som er kalt det armenske folkemordet, da 1,5 millioner armenere ble fordrevet eller drept av osmanske styrker mellom 1914 og 1923. Det at det er satt inn turkmenske leiesoldater som er kjent for sin ekstreme brutalitet, gjør ikke frykten mindre.

Dette vekker også tilsvarende følelser i Hellas. Greek City Times melder at greske og gresk-armenske veteraner mobilierer for å dra til Artsakh for å slåss på deres side. De skriver også at gresk-armenere som bor i Armenia allerede slåss i Artsakh.

Som Knut Lindtner skriver i en annen artikkel i dag har denne konflikten ekstremt lange røtter. Krigen bringer også opp igjen konfliktene fra før og under den første verdenskrigen da Det osmanske riket fordrev både armenere og grekere, og nok en gang plasserer det de såkalt NATO-allierte Hellas og Tyrkia på hver sin side. Med Israel solid inne på aserbajdsjansk side har vi allerede opptakten til en regional storkonflikt i gang.

Spørsmålet er hvor lenge Russland kan forholde seg rolig overfor en så alvorlig konflikt på sine sørlige grenser.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har erklært sin fulle støtte til Aserbajdsjan og sier at Tyrkia vil støtte sine «brødre» fram til «en full frigjøring av Nagorno-Karabakh», noe Frankrikes Emmanuel Macron har fordømt i skarpe ordelag.

Fra før av støtter Frankrike Hellas i konflikten med Tyrkia om delingslinjer og gassfelter i Middelhavet og nå engasjerer altså Frankrike seg også mot Tyrkia i det som allerede er en svært brutal krig. Man kan med rette spørre seg: eksisterer alliansen NATO fortsatt?


Klikk på bildet og bli med på dugnaden for kritisk og uavhengig journalistikk.
Forrige artikkelDen eksplosive gassledninga i Middelhavet
Neste artikkelDerfor streiker vekterne
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).