Hvorfor er det så viktig for regjeringa å innlemme Jernbanepakke 4 i EØS-avtalen?

13. oktober 2020

Trass i bastant motstand blant folk flest vil regjeringa fremme proposisjonen om å innlemme Jernbanepakke 4 i EØS-avtalen i høst. Proposisjonen ble lagt fram allerede i mai 2020, men behandlinga ble utsatt til denne høsten.

Nå har regjeringa sendt et knippe jernbaneforskrifter på høring. Høringsfristen gikk ut 25. september. «I sitt høringsnotat argumenterer departementet for en ‘førtidig nasjonal gjennomføring’ av vesentlige deler av det regelverket som er nødvendig for å slutte seg til Jernbanepakke 4, før Stortinget tar selve jernbanepakka opp til behandling. Forskriftene gjelder sikkerheten på jernbanen og ulike tekniske forhold. Med disse forslagene søker departementet å foregripe, og dermed også påvirke, Stortingets behanding av EUs fjerde jernbanepakke i form av lov- og samtykkeproposisjon 101 LS (2019-2020)», skriver Nei til EU i notatet Forledende og forfeilet forsøk på forskuttering av EUs fjerde jernbanepakke.

Dette viser for det første at regjeringa gir blaffen i folkemeninga og vil trumfe jernbanepakka igjennom trass i at flere undersøkelser viser bastant motstand. For det andre viser det at «det er problemfritt for Norge å tilpasse vårt eget regelverk til det vi ønsker å ta inn av EUs felleseuropeiske tekniske bestemmelser, uten at disse bestemmelsene behøver å låses til ordlyden i lignende regelverk som inngår i EUs fjerde jernbanepakke», som Nei til EU skriver i det samme notatet.

Stortingsproposisjonen gjentar de velkjente hovedargumentene for jernbanepakka

«Det er ønskelig å ha størst mulig grad av teknisk harmonisering av jernbanens ulike delsystemer», står det i proposisjonen (s. 13). Det kan godt være at den tekniske delen av 4. jernbanepakke er fornuftig for å løse harmoniseringsproblemene innen EU. Men klarer ikke EU det uten at Norge godtar jernbanepakka? Proposisjonen forklarer heller ikke hvorfor Norge må godta 4. jernbanepakke for å delta i slik harmonisering. Naturlig nok, siden det åpenbart ikke er nødvendig.

«Endringene i markedsdelen av fjerde jernbanepakke skal bidra til bedre fungerende markeder for jernbanetjenester. Ved å gjøre det enklere for nye operatører å tre inn i markedene for å tilby sine tjenester, kan man forvente et bedre tilbud til kundene gjennom økt valgfrihet, lavere priser og bedre kvalitet», står det videre i proposisjonen (s. 14). Dette er regjeringa i full gang med å gjennomføre – uten Jernbanepakke 4 og uten oppslutning fra folk flest.

Jeg har tidligere bedt Hareide svare på to enkle spørsmål: Kan Norge innrette seg etter EUs tekniske standarder og løsninger for jernbanen i den grad det er ønskelig og nødvendig for oss uten å vedta den fjerde jernbanepakka? Kan Norge velge å konkurranseutsette jernbanen i framtida uten å vedta den fjerde jernbanepakka? (Klassekampen 16. juni, og på steigan.no.) Det har ikke Hareide brydd seg med å svare på, trass i at disse er de to hovedargumentene de blå-blå har brukt hele tida for å godta Jernbanepakke 4.

Nå har Hareide i stedet for å svare, vist i praksis at svaret på begge spørsmåla er Ja. Norge trenger ikke godta Jernbanepakke 4 for å tilpasse oss EUs tekniske standarder og konkurranseutsette persontrafikken på jernbanen. Dermed har regjeringa sjøl vist at hovedargumentene for Jernbanepakke 4 bare er snakk. Ikke rart at Hareide som samferdselsminister ikke har villet svare på mine to enkle spørsmål.

I stedet har regjeringa indirekte bekrefta at det virkelige målet med å trumfe gjennom Jernbanepakke 4, bare kan være å knytte Norge nærmere til EU og å sementere en nyliberal jernbanepolitikk. Så viktig er dette at regjeringa ikke viker tilbake for å bryte Grunnloven for å få viljen sin igjennom. Mer om dette i en kommende artikkel.