Hvorfor er det så viktig for regjeringa å innlemme Jernbanepakke 4 i EØS-avtalen?

5
Foto: Shutterstock
Erik Plahte

Av Erik Plahte.

Trass i bastant motstand blant folk flest vil regjeringa fremme proposisjonen om å innlemme Jernbanepakke 4 i EØS-avtalen i høst. Proposisjonen ble lagt fram allerede i mai 2020, men behandlinga ble utsatt til denne høsten.

Nå har regjeringa sendt et knippe jernbaneforskrifter på høring. Høringsfristen gikk ut 25. september. «I sitt høringsnotat argumenterer departementet for en ‘førtidig nasjonal gjennomføring’ av vesentlige deler av det regelverket som er nødvendig for å slutte seg til Jernbanepakke 4, før Stortinget tar selve jernbanepakka opp til behandling. Forskriftene gjelder sikkerheten på jernbanen og ulike tekniske forhold. Med disse forslagene søker departementet å foregripe, og dermed også påvirke, Stortingets behanding av EUs fjerde jernbanepakke i form av lov- og samtykkeproposisjon 101 LS (2019-2020)», skriver Nei til EU i notatet Forledende og forfeilet forsøk på forskuttering av EUs fjerde jernbanepakke.

Dette viser for det første at regjeringa gir blaffen i folkemeninga og vil trumfe jernbanepakka igjennom trass i at flere undersøkelser viser bastant motstand. For det andre viser det at «det er problemfritt for Norge å tilpasse vårt eget regelverk til det vi ønsker å ta inn av EUs felleseuropeiske tekniske bestemmelser, uten at disse bestemmelsene behøver å låses til ordlyden i lignende regelverk som inngår i EUs fjerde jernbanepakke», som Nei til EU skriver i det samme notatet.

Stortingsproposisjonen gjentar de velkjente hovedargumentene for jernbanepakka

«Det er ønskelig å ha størst mulig grad av teknisk harmonisering av jernbanens ulike delsystemer», står det i proposisjonen (s. 13). Det kan godt være at den tekniske delen av 4. jernbanepakke er fornuftig for å løse harmoniseringsproblemene innen EU. Men klarer ikke EU det uten at Norge godtar jernbanepakka? Proposisjonen forklarer heller ikke hvorfor Norge må godta 4. jernbanepakke for å delta i slik harmonisering. Naturlig nok, siden det åpenbart ikke er nødvendig.

«Endringene i markedsdelen av fjerde jernbanepakke skal bidra til bedre fungerende markeder for jernbanetjenester. Ved å gjøre det enklere for nye operatører å tre inn i markedene for å tilby sine tjenester, kan man forvente et bedre tilbud til kundene gjennom økt valgfrihet, lavere priser og bedre kvalitet», står det videre i proposisjonen (s. 14). Dette er regjeringa i full gang med å gjennomføre – uten Jernbanepakke 4 og uten oppslutning fra folk flest.

Jeg har tidligere bedt Hareide svare på to enkle spørsmål: Kan Norge innrette seg etter EUs tekniske standarder og løsninger for jernbanen i den grad det er ønskelig og nødvendig for oss uten å vedta den fjerde jernbanepakka? Kan Norge velge å konkurranseutsette jernbanen i framtida uten å vedta den fjerde jernbanepakka? (Klassekampen 16. juni, og på steigan.no.) Det har ikke Hareide brydd seg med å svare på, trass i at disse er de to hovedargumentene de blå-blå har brukt hele tida for å godta Jernbanepakke 4.

Nå har Hareide i stedet for å svare, vist i praksis at svaret på begge spørsmåla er Ja. Norge trenger ikke godta Jernbanepakke 4 for å tilpasse oss EUs tekniske standarder og konkurranseutsette persontrafikken på jernbanen. Dermed har regjeringa sjøl vist at hovedargumentene for Jernbanepakke 4 bare er snakk. Ikke rart at Hareide som samferdselsminister ikke har villet svare på mine to enkle spørsmål.

I stedet har regjeringa indirekte bekrefta at det virkelige målet med å trumfe gjennom Jernbanepakke 4, bare kan være å knytte Norge nærmere til EU og å sementere en nyliberal jernbanepolitikk. Så viktig er dette at regjeringa ikke viker tilbake for å bryte Grunnloven for å få viljen sin igjennom. Mer om dette i en kommende artikkel.

Les forrige artikkel her: Bastant motstand mot jernbanepolitikken til regjeringa


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Argumentet om teknisk harmonisering er bare pisspreik. Det er for det meste en økonomisk umulighet uansett, noe jernbanefolk og toginteresserte vet veldig godt. Ellokomotiver og andre skinnegående farkoster i Europa drives på flere ulike spenningsnivåer, vekselstrøm eller likestrøm og til og med for vekselstrøm sin del ulike frekvenser (Hertz).

    Å endre dette vil koste billioner av Euro bokstavelig talt. Et godt eksempel har vi her til lands hvor tog drives av 15 KV spenning AC 1-fas (vekselstrøm) og den noe spesielle frekvensen 16 2/3 Hz. Dette deler vi med Sverige, Tyskland, Østerrike og delvis Sveits av historiske årsaker. Å skulle bytte ut alle omformere, kraftverksturbiner, ledningsnett, brytere, ombygging av lokomotiver osv. i disse landene til f.eks 25 KV AC 3-fas 50 Hz som er mer vanlig ville koste astronomiske summer.

    At man bygger moderne lokomotiver for noen markeder der grenser skal passeres som kan gå på ulike frekvenser og spenninger har ikke noe med lovgivning å gjøre, det er markedsmessige vurderinger som gjøres av togselskapene ut fra lønnsomhet. Alternativet er lokomotivbytte ved grensa, 2 ellokomotiver eller diesellok.

  2. FMD says:

    Fordi de er globalisthorer og landsforrædere.

  3. AnneBrit says:

    Siden jeg har konspiret så mye selv, at jeg regner meg som en konspirasjons-praktiker, lurer jeg på om det har mer praktiske årsaker. Sånn som muligheten til operere under samfunnets radar. En svært populær konsekvens av privatisering er den beskyttelsen den gir, fra offentlig innsyn.

  4. “Konspirasjonspraktiker”, se det, et helt nytt ord i det norske ordforrådet. For meg i det minste.

    Det kan være du har et poeng her. Det man ser med jernbanereformen i likhet med f.eks energireformen er at “gamle” selskaper splittes opp i mange mindre etter ansvarsområde. Det gamle NSB er vel nå 6 ulike selskaper, og kraftselskapene har gjennomgått noe liknende. Slikt blir det mange direktørstillinger av, og andre som PR-rådgivere, HR-ansvarlige osv. Jeg kan ikke alle de gilde engelske uttrykkene for dem alle sammen.
    Det det ofte ender opp med er flere på kontor i forhold til de som faktisk gjør jobben ute i felten.

    Husker på en fest her i Øvre Telemark for et par år siden hvor en ansatt i et lite kraftlag i fylla påstod at da han begynte i kraftlaget var det 1 på kontoret og 10 ute i felten, mens nå var det 10 på kontoret og 1 ute. Mye dreide seg om HMS og alle mulige regler som skulle dokumenteres fulgt og som hadde økt den byråkratiske arbeidsmengden. Han satte det på spissen, men gleda seg bare til han blei pensjonist og var drittlei :slightly_smiling_face:

  5. AnneBrit says:

    DET er et resultat av “utdannings-revolusjonen”. Jo lenger en sliter skolebenken, jo mindre blir de praktiske evnene utviklet. For å opprettholde illusjonen om verdi, må de få tilrettelagte arbeidsplasser.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere