Hvor «bærekraftig» er EUs hydrogensatsing?

1
Om å fyre for kråkene. Foto: Shutterstock

Gigantisk fyring for kråkene.

Jan Herdal

Av Jan Herdal.

EUs hydrogensatsing går ut på å produsere 1 mill. tonn fornybar eller «grønn» hydrogen årlig innen 2024, og 10 mill. tonn innen 2030. Grønt betyr elektrolyse som produksjonsprosess, og bruk av fornybare energikilder som vann-, sol- og vindkraft.

Elektrolyse er ca. tre ganger så dyrt som dagens dominerende prosess, basert på naturgass. I tillegg er den uhyre energikrevende. Som vanlig innebærer «grønn omstilling» et steg tilbake i den industrielle utviklingen. EU avvikler medlemslandenes konkurranseevne.

Alt fokus på vind- og solkraft har skapt et inntrykk av at det pågår en heftig elektrifisering i Europa. Det er ikke tilfelle. Strømproduksjonen i EU har vært klart synkende i perioden 2008-2019. Den falt med 1,2 prosent bare i 2019, og nærmer seg bunnivået i kriseåret 2009.

Fornybar kraft utgjorde 30 prosent av de vel 2 700 TWh elektrisitet som ble generert i EUs medlemsland i 2019, det vil si omlag 800 TWh i hele EU.

Norge produserer 225 000 tonn industrielt hydrogen årlig. I et faktaark skriver NVE at en omlegging til elektrolyse vil kreve 11,5 TWh strøm. Det aleine utgjør omtrent hele Norges gjennomsnittlige kraftoverskudd de seinere åra.

Overført til EUs 10 millioner tonn hydrogen, vil det innebære et gradvis økt årlig kraftbehov til rundt regnet 500 TWh fornybar strøm innen 2030, godt over halvparten av dagens produksjon.

EU må ikke bare snu en fallende trend. Strømproduksjonen må økes betydelig, og alt skal være fornybart. I flere land står fortsatt mye kull- og atomkraft foran utfasing. CO2-utslippene skal reduseres med minst 50 prosent innen 2030.

«Grønt» hydrogen blir ikke den eneste nye, store strømslukeren. Det foreligger bl.a. vidløftige planer om elektrifisering av bilparken i mange EU-land.

Basert på tall i NVEs faktaark vil brennverdien av det produserte hydrogenet utgjøre vel halvparten av de 500 TWh som er brukt, la oss i beste fall si 300 TWh. Det stopper ikke der. Hydrogen til bilbruk blir i dag komprimert til 700 bar. Det er svært energikrevende.

Enda verre. Hvis hydrogenet til bilbruk skal konverteres tilbake til elektrisitet i en brenselcelle, som er det vanlige, går mer enn halvparten av energien tapt. Av de 500 TWh dyr, fornybar kraft som er brukt, sitter samfunnet i beste fall igjen med la oss si 120 TWh nytteverdi.

På godt norsk kalles det å fyre for kråkene.

Eneste argument er redusert utslipp av CO2. 120 TWh tilsvarer ca. 10 mill. tonn oljeekvivalenter. EU bruker årlig 1 000 mill. toe av olje, gass og kull. EUs gigantiske bål for kråkene vil i beste fall redusere EUs forbruk med 1 prosent, og CO2-utslippet tilsvarende.

Les mer om energispørsmål på steigan.no her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Mari says:

    Høres ut som katastrofe green deal Canada ga seg ut på. Noen tjener grovt på å love grønnere skoger.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere