oss 100 kroner!
Krigen i Kaukasus mellom Armenia og Aserbajdsjan fortsetter med full styrke, og 6. oktober 2020 later det til at den tyrkisk-aserbajdsjanske alliansen er på offensiven. Republikken Artsakh (Nagorno-Karabakh) erklærte 5. oktober at den foretar taktisk retrett på noen frontavsnitt, særlig i sør, for å unngå unødvendige tap. Samtidig hevder Armenia at dette har vært en smart taktikk som førte til at 200 aserbajdsjanske soldater ble drept. Aserbajdsjan på sin side erklærte at de armenske styrkene hadde flyktet hals over hode fra posisjonene sine og etterlatt seg stor mengder tyngre våpen.
Dette er partiske utsagn som er typisk for enhver krig, men nøkternt sett ser det ut til at Aserbajdsjan er på offensiven. De skal ha tatt landsbyene Talish, Jabrayil og Mataghis, som er nær grensa mellom utbryterrepublikken og Aserbajdsjan. Armenia hevder riktignok at dette har kostet fienden store tap: 3.154 drepte, 368 pansrede kjøretøyer, 124 droner, 17 militærfly og 14 helikoptre.
Aserbajdsjan forsetter sin bombing av Stepanakert, hovedstaden i Artsakh, og sivile mål treffes regelmessig.
Til tross for benektelser fra Baku og Ankara, er det neppe tvil om at tyrkiske spesialsoldater og jihadister fra Syria deltar i kampene. Her har vi altså et tilfelle av at sunnifanatikere slåss som leiesoldater for en sjiamuslimsk stat. Det sier alt om at det ikke er en religiøs krig, men handler om penger og makt. Den russiske nyhetskanalen Ria Novosti hevder at 93 leiesoldater fra Syria allerede er drept og at nye 450 er på vei til fronten.
Armenias statsminister Nikol Pashinyan innrømte på sine Facebook-side at de armenske styrkene er i en «vanskelig situasjon» og han appelerte til reservistene om å verve seg til kampene. Pashinyan, som regnes som provestlig og pro-NATO, sa at «dette er en kamp på liv og død», og «vi kan risikere å bli ofre for folkemord».
Som vi tidligere har meldt har Aserbajdsjan kjøpt store mengder israelske våpen mot oljeeksport til Israel. Problemet for Israel er at de ønsker å ha et godt forhold til begge de krigende partene. Derfor er det sendt ut signaler fra Tel Aviv om at våpeneksporten vil bli innstilt. Dette benektes i Baku.
Det er ikke klart hvilken rolle USA spiller i denne krigen. USA er nærmest paralysert mindre enn en måned før presidentvalget. Men CIA-sjef Gina Haspel, har historisk sterke forbindelser til Tyrkia og til Aserbajdsjan der hun fungerte som stasjonssjef for CIA i Baku. Ogsjå sjefen for MI6, Richard Moore, har nære bånd til Tyrkia, der han var ambassadør fram til 2017. Begge to skal visstnok snakke tyrkisk. Etterretningstjenestene i USA og Storbritannia er med andre ord svært godt forberedt til eventuelt å spille det tyrkisk/aserbajdsjanske kortet i Kaukasus. For dem er det naturligvis fristende å bruke anledningen til å ytterliger destabilisere Russlands sørgrense.
