Når begynner tysk vindkraftproduksjon å synke?

4
En 70 meter høy vindturbin ødelagt av storm nær Volksdorf i Sachsen, Tyskland. Shutterstock
Jan Herdal

Av Jan Herdal.

Veksten i tysk vindkraft har flatet ut. I 2019 ble det installert under 2 gigawatt ny kapasitet, land og hav kombinert. Det er den laveste økningen siden 2011. Bransjen forventer 1,5 GW ny kapasitet i år. Nå begynner tallet å bli interessant i forhold til uttaket i den andre enden.

Tyske vindkraftverk er garantert en fast, høy kraftpris i forventet levetid, som er satt til 20 år. Kombinert med førsterett til nettet skapte dette den tyske vindkraftboomen. Boomen er så ung at levealderen på turbinene ikke har vært særlig viktig. Før nå.

Det er allerede skjøvet på problemet, men til neste år faller vindkraftverk tilsvarende ca. 4 GW ut av ordningen, dvs. nesten alt som er installert i forrige årtusen, og altså omlag det dobbelte av dagens årlige installasjonsnivå.

Ingen tror at alt vil bli nedlagt. Spørsmålet er hvor stor prosentandel som kan berges videre. Noen år, ved hjelp av diverse kortsiktige tiltak. Før eller seinere er det nødvendigvis slutt for alle typer tekniske installasjoner.

Mesteparten av tysk vindkraft er installert i de 20 årene som har gått siden årtusenskiftet, nærmere bestemt ca. 56 GW. Av dette ble 2,6 GW installert bare i 2001. De faller ut av ordningen i 2022. Over 3 GW fra 2002 faller ut i 2023. Gjennomsnittlig årlig kapasitetsøkning har vært 2,8 GW.

Det vil bli forsøkt flikket og fikset politisk, for å unngå det store prestisjenederlaget det vil være at vindkraftproduksjonen begynner å synke. Men utviklingen er uunngåelig. Boomkurven er i ferd med å forvandles til en boom i reparasjoner, vedlikehold – og nedleggelser.

Tyskerne er fed up av vindkraft. Nesten 30 000 landbaserte vindturbiner har rasert store deler av naturen og miljøet deres. Flere delstater har vedtatt bestemmelser om avstand til bebyggelse m. v. som praktisk talt utelukker dagens gigantiske turbiner.

Vindkraftutbyggingen på land har nesten stoppet opp. Det vil fortsatt bli bygget ut en del havvind. Målsettingen er 15 GW innen 2030, dvs. 1,5 GW årlig. Det vil neppe dekke inn nedlagt kapasitet i løpet av åra som kommer. Om det i det hele tatt blir oppnådd.

Vindkraftbransjen i Europa har begynt å forberede seg på den nye «boomen» – nedleggingen av vindkraftverk. Bare i 2023 må det håndteres 14 000 vindturbinblader. De er som kjent ikke enkle å gjenvinne.

Kostnadene? De havner der du veit.

Les mer om vindkraft her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Enkelte dager produserer hele dette «eventyret» 0% av sin installerte effekt.bilde bilde bilde bilde bilde

  2. Det har bedret seg noe over tid, men som det framgår av ditt innlegg leverer tysk vindkraft i år fortsatt bare 25 prosent av installert effekt, havvind inkludert. Det er dårlig til vindkraft å være, men først og fremst ekstremt dårlig i forhold til tradisjonelle kraftformer som vann, gass, kull og atom.

  3. Ja. Snittet endrer seg sakte pga bedre turbiner. Men en nærmer seg sakte en grense i fysikken (Betz grense). Vinden trenger ikke være lik fra år til år heller, men 0% strøm fra tid til annen er uansett ikke til å unngå. I motsatt fall er 100% også et problem, store hurtige variasjoner er et problem. Under- eller overproduksjon gir feil frekvens og hurtig «blackout». En hvor mange turbiner må en bygge når en av og til får 0%? Uendelig. Akkurat det samme gjelder solceller. Men alt er mulig i eventyrland.

  4. Den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen er egentlig ikke det verste, men det manglende samsvaret mellom produksjon og behov mye av tida. I helga f.eks var det mye vindkraft i Tyskland og Mellom-Europa hele søndagen mens forbruket var lavt, og så minsket vinden mot mandags morgen nettopp da forbruket økte.
    Resultatet var negative priser ned mot -54 Euro/MWh på det verste. Dette er “drepen” for kraftverk som må være der for å dekke opp for manglende vind selvsagt.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere