Når begynner tysk vindkraftproduksjon å synke?

0
En 70 meter høy vindturbin ødelagt av storm nær Volksdorf i Sachsen, Tyskland. Shutterstock

Av Jan Herdal.

Veksten i tysk vindkraft har flatet ut. I 2019 ble det installert under 2 gigawatt ny kapasitet, land og hav kombinert. Det er den laveste økningen siden 2011. Bransjen forventer 1,5 GW ny kapasitet i år. Nå begynner tallet å bli interessant i forhold til uttaket i den andre enden.

Tyske vindkraftverk er garantert en fast, høy kraftpris i forventet levetid, som er satt til 20 år. Kombinert med førsterett til nettet skapte dette den tyske vindkraftboomen. Boomen er så ung at levealderen på turbinene ikke har vært særlig viktig. Før nå.

Det er allerede skjøvet på problemet, men til neste år faller vindkraftverk tilsvarende ca. 4 GW ut av ordningen, dvs. nesten alt som er installert i forrige årtusen, og altså omlag det dobbelte av dagens årlige installasjonsnivå.

Ingen tror at alt vil bli nedlagt. Spørsmålet er hvor stor prosentandel som kan berges videre. Noen år, ved hjelp av diverse kortsiktige tiltak. Før eller seinere er det nødvendigvis slutt for alle typer tekniske installasjoner.

Mesteparten av tysk vindkraft er installert i de 20 årene som har gått siden årtusenskiftet, nærmere bestemt ca. 56 GW. Av dette ble 2,6 GW installert bare i 2001. De faller ut av ordningen i 2022. Over 3 GW fra 2002 faller ut i 2023. Gjennomsnittlig årlig kapasitetsøkning har vært 2,8 GW.

Det vil bli forsøkt flikket og fikset politisk, for å unngå det store prestisjenederlaget det vil være at vindkraftproduksjonen begynner å synke. Men utviklingen er uunngåelig. Boomkurven er i ferd med å forvandles til en boom i reparasjoner, vedlikehold – og nedleggelser.

Tyskerne er fed up av vindkraft. Nesten 30 000 landbaserte vindturbiner har rasert store deler av naturen og miljøet deres. Flere delstater har vedtatt bestemmelser om avstand til bebyggelse m. v. som praktisk talt utelukker dagens gigantiske turbiner.

Vindkraftutbyggingen på land har nesten stoppet opp. Det vil fortsatt bli bygget ut en del havvind. Målsettingen er 15 GW innen 2030, dvs. 1,5 GW årlig. Det vil neppe dekke inn nedlagt kapasitet i løpet av åra som kommer. Om det i det hele tatt blir oppnådd.

Vindkraftbransjen i Europa har begynt å forberede seg på den nye «boomen» – nedleggingen av vindkraftverk. Bare i 2023 må det håndteres 14 000 vindturbinblader. De er som kjent ikke enkle å gjenvinne.

Kostnadene? De havner der du veit.

Les mer om vindkraft her.

Forrige artikkelPolisvåld, protester och propagandakrig i Colombia
Neste artikkelArmenia gjør «taktisk tilbaketrekning» – den tyrkisk-aserbajdsjanske alliansen på offensiven