Thomas Piketty: – Venstresida er blitt partiene til den utdannede eliten

2
Illustrasjon: Shutterstock

Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty gjorde sitt internasjonale gjennombrudd med boka Kapitalen i det 21. århundre.

Nå er han aktuell med boka Kapital og ideologi, som kom på fransk i 2019 og på engelsk våren 2020. Det er en 1200 siders murstein som neppe blir allemannseie, men det er svært dagsaktuelle spørsmål han tar opp. I forrige bok påviste han de enorme og økende klasseforskjellene. I Kapital og ideologi tar han blant annet opp hvordan de økende forskjellene legitimeres.

Boka er omtalt i Svenska Dagbladet i artikkelen Piketty: Vänstern är nu till för den utbildade eliten. Artikkelen åpner slik:

I dag är hudfärg och religion politik. Men hur många bryr sig om ekonomi? Stjärnekonomen Thomas Piketty gör det – och han tror att att identitetskonflikter har ökat just för att vi talar för lite om ekonomi.

Kapitalen i det 21. århundre ble ei kultbok på venstresida. Det spørs om alle på venstresida vil bli like begeistret for Kapital og ideologi når han skriver:

«Venstresida er blitt partiene til den utdannede eliten. Velgerne reagerer med å bli nasjonalister. Fra å være partier for mennesker med problemer, har sosialdemokratene blitt partier for mennesker uten problemer. På 1950- og 60-tallet var det lavutdannede som stemte på sosialdemokrater i Sverige, Labour i Storbritannia, demokrater i USA og så videre. Gradvis har det blitt de høyt utdannede velgerne som stemmer på disse partiene. Min tolkning er at det er fordi partiene har unnlatt å fornye omfordelingspolitikken sin. De har avskaffet progressiv beskatning for de høyeste inntektene. Hvis du er milliardær i dag, bør du flytte formuen din til Folkerepublikken Kina, der arveavgift er null; private selskaper og naturressurser kan overføres til neste generasjon. Det er veldig rart at Sverige også har avskaffet arveavgiften, mens den er 40–50 prosent i Japan og Sør-Korea. Ungdomsarbeidsledigheten i mange EU-land er rundt 20 prosent, i Spania 40 prosent. Dette er en hel generasjon som arbeidsmarkedet ikke trenger. En overflødig generasjon er lik vold og sosiale problemer.»

Figur fra Kapital og ideologi. Den viser hvordan stemmegivninga for venstrepartiene i perioden 1950 til 1970 var knyttet til dem med lavest utdanning og inntekt, mens det i perioden 1990–2020 i økende grad er blitt dem med høy utdanning og inntekt som stemmer til venstre.

I 2018 kom han med en analyse som var et forarbeid til denne siste boka. Arbeidet har tittelen Brahmin Left vs Merchant Right, (pdf). Dette er et forskningsprosjekt der Piketty har tatt for seg velgerdata fra perioden 1948–2017 for Frankrike, Storbritannia og USA. Piketty skriver:

På 1950- og 60-tallet var stemmegivningen for «venstreorienterte» (sosialistiske og sosialdemokratiske) partier knyttet til lavere utdanning og lavere inntektsgrupper. Dette tilsvarer hva man kan kalle et klassebasert partisystem: underklassevelgere fra de ulike segmentene (lav utdanning, lavlønte, etc.) har en tendens til å stemme for samme parti eller koalisjon, mens overklasse- og middelklassvelgere fra de forskjellige dimensjonene har en tendens til å stemme for det andre partiet eller koalisjonen.

Siden 1970-tallet har «venstrefløy»-stemmene gradvis blitt assosiert med velgere med høyere utdanning, noe som er grunnen til at jeg foreslår å kalle dette et «multielite partisystem» på 2000-tallet: høyutdanningselitene stemmer nå «venstre», mens høyinntekt / høy-rikdom elitene fortsatt stemmer for «høyre» (riktignok i mindre og mindre grad). Dvs. at «venstre» har blitt partiet til den intellektuelle eliten (Brahminene), mens «høyre» kan ses som partiet av forretningseliten (markedshøyre). Jeg viser at den samme transformasjonen skjedde i Frankrike, USA og Storbritannia, til tross for de mange forskjellene i partisystemer og politiske historier mellom disse tre landene.

Det Piketty gjør her er å sammenlikne den vestlige intellektuelle eliten med Brahmin-kasten i det indiske kastesystemet og gjennom store velgerdata vise at denne «kasten» nå stemmer det som kalles «venstre». Venstrepartiene har ifølge Pikettys data forlatt sin gamle klassebasis i arbeiderklassen og de lavtlønte gruppene og istedet blitt partiene til utdanningseliten – «brahminene».

Ifølge Piketty har framveksten til «brahminvenstre» oppstått på grunn av globaliseringa, migrasjonen og den økende utdanninga.

De som derfor har falt utenfor er nettopp arbeiderklassen og lavinntektsgruppene, som tidligere så på og kunne se på venstrepartiene som sine partier. Nå kan de ikke det lenger fordi venstrepartiene er tatt over av brahminene. Piketty sier at det derfor har oppstått ei kløft mellom disse velgergruppene og den nye eliten.

I det indiske kastesystemet er brahminene den høyeste av de fire sosiale kastene. Deres samfunnsmessige oppgaver er å fungere som prester, lærere og skriftlærde. De har ansvaret for å gjennomføre ritualene i templene og har privilegier knyttet til å opprettholde og formidle kunnskapen og de hellige skriftene.

I Pikettys analyse omfatter brahminvenstre alt fra Emmanuel Macron og Hillary Clinton og mot venstre. De er den velutdannede eliten, og de er globaliseringas presteskap.

Utdrag fra Kapital og ideologi (på engelsk) her.

Thomas Pikettys presentasjon med tabeller og grafer her.

Agenda Magasin: Ulikhetenes verdenshistorie. Thomas Pikettys «Capital et idéologie» forklart


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Det er fordi det er så lenge siden sist de var på moten. Det trenger en ikke 1200 sider på å skjønne.
    Og siden ingen egentlig vet hva den består i- er det også et tilsynelatende trygt valg. Siden de ikke står for noe særlig.

  2. Jeg tror jeg begynte å skrive om venstre-brahminene rundt 2005. Så var det redaktøren for SVs Ny Tid som begynte å skrive noe sannferdig om hvem som utførte 11 sept.
    Det førte til at Klassekampen ved Braanen lyste vedkommende i bann og avsluttet samarbeid med Ny Tid. Slik husker jeg saken selv om det kan være noen detaljer til.
    Hvorfor det ikke skrives noe om 11 sept nå,kommer av at den gamle eventyrfortellingen har gått ut på dato. den kan faktisk ikke brukes lenger da et flertall i New York-regionen har lagt den bort for mange år siden.
    Men det vil jo ikke sjefen for Brahminene beskjeftige seg med nå. Det kunne forstyrre den enorme pressestøtten de får.Best å være på den sikre siden.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere