Hydrogensatsing vil tapetsere Norge med vindmøller

0
Illustrasjon: Shutterstock
Jan Herdal

Av Jan Herdal.

Hydrogen brukt som energibærer er et grotesk sløseri. En hydrogendrevet brenselcellebil krever totalt sett om lag tre ganger så mye strøm som en vanlig elbil. Derfor bedyrer tilhengerne at hydrogen skal produseres av «overskuddskraft» fra vind og sol.

Som om verdens dyreste overskuddskraft skulle være gratis. Det er en grunn til at i land som Tyskland og Danmark koster husstandsstrøm inkludert alle avgifter over 3 kroner pr. kilowattime, mot for tida 70-80 øre i Norge. Og at karbonavgifta i Europa nå er like høy som kullprisen.

Bortsett fra det – hva er potensialet? Hydrogen kan kanskje være noe mer økonomisk i andre sammenhenger, men la oss ta utgangspunkt i hydrogen som bildrivstoff, og Tyskland som ledende vindkraftland i Europa.

Nesten 30 000 vindturbiner leverte i fjor ca. 21 prosent av landets strøm. Men siden bare en liten del av Tysklands energiforbruk kanaliseres som elektrisitet, sto vindkraft bare for 4,4 prosent av landets totale energiforbruk.

Om all vindkraft ble brukt til bil, vil omveien om hydrogen i praksis redusere nytteeffekten av hele Tysklands vindkraftproduksjon til 4,4 : 3 = 1,46 prosent av landets totale energiforbruk. Og da trengs all tysk vindkraft, ikke bare «overskuddet».

Realiteten i regnestykket er at hydrogen vil sånn cirka tredoble energiprisen, men at volumet knapt nok vil være å regne med, om det bare er overskudd fra sol- og vindkraftverk som skal brukes.

Like fullt bruker den norske regjeringen tid og penger på å utarbeide en hydrogenstrategi som «et viktig bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet». Et utvalg med representanter fra Ap, Sp, SV og MDG mener Norge bør gå inn for storskala hydrogenproduksjon.

Hva bygger de på? Norges midlere kraftoverskudd de seinere åra utgjør om lag 0,3 prosent av EUs strømforbruk. Konvertert til hydrogen for bilbruk vil dette reduseres til 0,1 prosent. Et nytt norsk industrieventyr, basert på et energisløseri uten like?  Neppe.

Til sammenlikning dekker Norge 15 prosent av EUs importbehov av olje og gass.

Det pågår en like storstilt som dyr og meningsløs elektrifisering av norsk sokkel. Meningsløs fordi gassen som spares inn på drift av installasjonene eksporteres og brennes i EU. Og målet er at hele den norske bilparken skal elektrifiseres. I fjor var Norge så vidt nettoimportør av strøm.

I fjor leverte tysk vindkraft 127 TWh, mot Norges 5,5 TWh. En storstilt, grønn norsk hydrogenproduksjon for eksport vil forutsette en tapetsering av landet med vindkraftverk som vi hittil bare har sett begynnelsen av. Og det er allerede klart flertall mot vindkraft på land.

Hva tenker norske politikere med?


Les mer om energispørsmål på steigan.no her.

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.