Presidentkandidat Kamala Harris

0
I Kamala Harris har Benjamin Netanyahu en solid støttespiller. Skjermdump fra Twitter

Joe Biden har valgt Kamala Harris som sin visepresidentkandidat i kampen om Det hvite hus. Siden Biden blir mer og mer åpenlyst dement og knapt kan stille opp i en TV-debatt, betyr dette at Demokratene satser på å gjøre Kamala Harris til president i USA.

Vi vet allerede at hun vil bli solgt inn som «progressiv, svart kvinne», men hvor progressiv er hun egentlig? Benjamin Netanyahu har klare meninger om det. Han betrakter Harris som en solid støttespiller for Israel, og det er hun da også.

Harris har markert seg som en tilhenger av Black Lives Matter, men det er tydelig at ikke alle svarte liv betyr like mye. Dagen før Harris møtte Netanyahu hadde Israel utvist 40.000 svarte afrikanske asylsøkere og erklært dem som «infiltratører». Netanyahu har også sagt at de svarte immigrantene «truer identiteten til den jødiske staten».

Denne åpenbare rasismen skapte ingen disharmoni mellom Harris og den israelske statsministeren. En erfaren politiker som Harris behøver ikke å late som hun er ukjent med dette, eller ukjent med at sentrale folk i Netanyahus parti har omtalt de afrikanske immigrantene som «en kreft» som «utsondrere en vond stank» og som «har med seg alle slags sjukdommer».

De svarte revolusjonære i USA var pro-palestinske

Harris stiller seg på motsatt side av det som var posisjonen til lederfigurene i den svarte borgerretsbevegelsen i USA og i den revolusjonære svarte bevegelsen på sekstitallet og framover. Hamzah Raza skriver på The Grayzone:

«I over et halvt århundre har svarte amerikanere stått solidariske med den palestinske kampen mot den israelske okkupasjonen. The Student Nonviolent Coordinating Committee, Black Panther Party, og Southern Christian Leadership Conference var alle grupper som konsekvent sto i solidaritet med den palestinske saka.

Malcolm X, Angela Davis og Stokely Carmichael var lidenskapelige motstandere av sionismen, og James Baldwin skrev i en berømt uttalelse, “Staten Israel ble ikke opprettet for å frelse jødene; den ble skapt for frelse av de vestlige interesser. ”

I dag har svarte intellektuelle som Michelle Alexander, Eddie Glaude, Alice Walker og Cornel West alle sluttet seg til en bevegelse av boikott, avhending og sanksjoner, eller BDS, for å presse staten Israel til å overholde internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.»

Også en del svarte artister og framtredende tilhengere av Black Lives Matter har uttrykt klar solidaritet med Palestina. Snoop Dogg, Future og Lauryn Hill har nektet å opptre i Israel.

Ei uke etter det hjertelige møtet mellom Harris og Netanyahu besøkte Mandla Mandela, Nelson Mandelas sønnesønn og medlem av parlamentet i Sør-Afrika det okkuperte Palestina og uttalte at «Palestinerne er utsatt for den verste formen for apartheid.« Han gjentok også bestefarens ord: «Vår frihet er ufullstendig uten frihet for palestinerne.»

Harris er en solid støttespiller for sionismen og for det israelske militære. I en tale til den jødiske lobbyorganisasjonen AIPAC i 2016 oppga hun sin dobbelte etniske bakgrunn som inspirasjon til å støtte Israel. Hun tar dermed motsatt standpunkt av det progressive demokrater gjør. I 2017 undertegnet 10 representanter for demokratene Promoting Human Rights by Ending Military Detention of Palestinian Children Act som uttrykte at ingen dollar av USAs skattepenger skulle gå til militærhjelp til Israel. Seinere amme år undertegnet 10 demokratiske senataorer et brev til Netanyahu der de krevde at han skulle stanse ødeleggelsen av enda en palestinsk landsby. Kamala Harris var ikke blant dem. Harris er også en militant tilhenger av intervensjonskrigen mot Syria.

Bernie Sanders ser totalt bort fra den imperialistiske og proisraelske politikken til Harris og roser henne som en kandidat «for det arbeidende folket.»

Det er ingen overraskelse at Libyas morder, den korrupte Hillary Clinton omfavner Harris. Og det er heller ikke noen overraskelse at krigshisseren Susan Rice føyer seg til gratulantenes rekker. Rice var en av aktivistene for å starte krigen mot Libya og hun løy om årsaken til angrepet på USAs ambassade i Benghazi for å rettferdiggjøre krigen.

Med et slikt lag bak seg vet vi allerede svært mye om hva utenrikspolitikken til en eventuell president Harris vil være.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelInfernoet i Beirut
Neste artikkelDe rike flykter i hopetall fra New York
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).