Antirasisme i Marx’ ånd

0
Gatekunst under Friedensbrücke i Frankfurt am Main.

I et leserinnlegg i Klassekampen 21. august 2020 kritiserer Truls Wyller, professor i filosofi ved NTNU identitetspolitikken, og skriver at det bryter med tankene til Karl Marx om arbeiderklassens frigjøring. «Den identitetspolitiske antirasismen i fare for å fremme en totalitær perfeksjonering av kapitalismen,» skriver Wyller.

Wyller tar utgangspunkt i en kommentar av Bjørgulv Braanen og skriver:

«18. august har Bjørgulv Braanen en viktig side2-kommentar («Hvit skjørhet») der han med støtte i den amerikanske forfatteren James Baldwin kritiserer den identitetspolitiske versjonen av antirasisme. Han avslutter med å peke på at bare en antirasisme tuftet på universelle retter, plikter og friheter er i Baldwins ånd. For lesere av avisen med det militante navnet «Klassekampen» vil jeg minne om at det også er i Karl Marx’ ånd.»

Wyller viser til at Marx bygde videre på opplysningstidas kritikk av religiøs og økonomisk fremmedgjøring med utgangspunkt i menneskets fornuft. Den grunnleggende frigjøringsvisjonen til Marx var forbindelsen mellom proletariatets frigjøring og menneskehetens frigjøring:

«Arbeiderklassen kan bare frigjøre seg selv gjennom å frigjøre hele menneskeheten fra en forkrøplende markedskonkurranse.»

Prosjektet til Marx var altså ikke å dyrke en proletarisk gruppeindentitet, men å overvinne den. Dessuten kritiserte Marx det borgerlige samfunnets formelle likhetsprinsipp og viste at selv om man fjerner enhver form for livegenskap, slaveri og gruppediskrimineringg, vil det frie kjøpet og salget av arbeidskraft og kapital generer nye former for utbytting basert på kappitalismens konkurranselover.

Wyller viser også til den amerikanske marxisten Ellen Meiskins Wood (1942–2016) som allerede tidlig på 1990-tallet advarte mot en identitetspolitikk som i stedet for fellesskapsløsninger bidrar til en ytterligere fragmentering av samfunnet.

«For det er forskjell på klasse og gruppe, eller er poenget å få både arbeidere og investorkapitalister til å dyrke sine gruppeegenskaper, spør hun retorisk.»

I boka Democracy against Capitalism (1995) skriver Wood om identitetspolitikken:

«Hvor forskjellige metodene for konseptuelt å oppløse kapitalismen enn måtte være – inkludert alt fra teorien om post-Fordisme til post-moderne ‘kulturstudier’ og ‘identitetenspolitikk’ – deler de ofte ett spesielt brukbart begrep: ‘sivilt samfunn’. Etter en lang og litt kronglete historie, etter en rekke milepæler i verkene til Hegel, Marx og Gramsci, har denne anvendelige ideen blitt et ord som kan brukes til alt for venstresida, som også omfavner et bredt spekter av frigjørende ambisjoner – det må sies – som et helt sett unnskyldninger for politisk retrett. Uansett hvor konstruktiv denne ideen kan være å forsvare menneskelige friheter mot statlig undertrykkelse, eller ved å markere et terreng med sosial praksis, institusjoner og relasjoner som har vært neglisjert av den ‘gamle’ marxistiske venstresiden, er ‘sivilsamfunn’ nå i fare for å bli et alibi for kapitalismen

Wyller skriver at vi ikke trenger å dele Marx’ tanker om proletarisk revolusjon for å se at Wood har et poeng:

«Mens grupper kan kjempe om anerkjennelse som likeverdige deler av storsamfunnet, er økonomiske klasser bestemt av de reglene for eiendom, stat og kapital som gjelder for dette samfunnet.»

Wyller viser til at også den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen har hatt et slikt gruppeuavhengig, fellesmenneskelig grunnlag for å skape en demokratisk rettsstat med universelle rettigheter og likhet for loven.

«Uten et slikt fellesmenneskelig perspektiv på samfunnsutviklingen står den identitetspolitiske antirasismen i fare for å fremme en totalitær perfeksjonering av kapitalismen. «

Wyller peker på at konkurransen om posisjoner i økonomi og yrkesliv trenger inn på stadig flere livsområder med ganske brutale følger for dem som ikke klarer å henge med. Noen sies opp, noen får aldri jobb, men utsorteringen av dem ledsages av stadig mer pene og pyntelige holdninger.

«Ville det ikke ha vært bedre om det hadde vært omvendt, med mindre konkurranseindividualisme i det økonomiske liv og et litt mer avslappet forhold til «forbudte» tanker og følelser menneskegrupper imellom?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelTyrkia har kuttet vannforsyninga til 1 million mennesker i Nordøst-Syria
Neste artikkelHvem finansierte USAs gjeldsøkning på 4.500 milliarder dollar siste 12 måneder?