Hvem finansierte USAs gjeldsøkning på 4.500 milliarder dollar siste 12 måneder?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Under den såkalte «pandemien» har USA økt sin gjeld med utrolige 4.500 milliarder dollar. For ett år siden snakket man i USA om et «gjeldstak» på 22 trillioner (22 billioner eller 22.000 milliarder etter norsk tellemåte). Nå er dette taket blåst til himmels, og gjelda passerte nylig 26.500 milliarder. Woosh, som trillionene flyr!

Men det var ikke de største utenlandske eierne av amerikanske statsobligasjoner, Japan og Kina, som finansierte denne gjeldsøkninga. De reduserer tvert i mot sin andel av amerikansk gjeld, særlig Kina.

Dett var en liten økning i andre lands beholdning av USA-obligasjoner, og noen av dem er bare skjulesteder for amerikanske korporasjoner, slik som Irland, Luxemburg, Cayman Islands og Belgia.

De store andelene av den nye gjelda er knyttet til pengetrykking hos The Fed, samt oppkjøp fra fonds, banker og korporasjoner i USA. Det er ikke bare politisk at USA likner mer og mer på en Weimar-republikk, det er vel så mye økonomisk. Dette vil opplagt kræsje:

Kina og Russland har drastisk redusert sin bruk av USA-dollar i sin samhandel de siste to årene. I 2015 ble dollar brukt i 90 prosent av transaksjonene mellom dem, i 2020 er det tallet for første gang falt under 50 prosent, nemlig 46 prosent. Veien derfra til null kan vise seg å bli veldig kort.

Den finske økonomen og juristen Jon Hellevig skrev i 2018 en artikkel basert på en studie som er gjort av den russiskbaserte Awara Group. Studiene har kommet til følgende konklusjoner:

  • USAs gjeld vil nå et nivå på 140% av BNP i 2024.
  • Nettoøkninga av gjelda kan bli så mye som 10.000 til 15.000 milliarder dollar fra 2019 til 2024.
  • De føderale utgiftene til rentebetaling vil komme opp i 1.500 milliarder dollar i 2028, omtrent 25% av hele budsjettet.
  • Det har ikke vært noen reell vekst i BNP siden 2007.
  • Veksten i statens gjeld har overgått den nominelle BNP-veksten de fleste årene siden 2007.
  • USAs regnskaper er full av manipulering med tall.
  • Krigsutgiftene skaper enorme underskudd.
  • De sosiale utgiftene går til himmels og gjør det umulig å få til reell reduksjon i utgiftene.
  • Social Security og Medicare tørker ut.

Mange amerikanere tror at pensjonene deres er en slags kontrakt mellom dem og staten. Slik er det ikke. Pensjonene og helsekostnadene skulle i prinsippet være dekket av fondsoppbygging. Problemet er at de i realiteten er uten dekning i noe fond. Det er en gigantisk underdekning, som det statlige budsjettkontoret har beregnet til 46.700 milliarder dollar. (Se Financial Report of the U.S. Government, 2017, side 63.)

Ifølge Awaras beregning vil renter, pensjoner og helsekostnader tilsammen spise 59% av det føderale budsjettet i 2028.

Gjeldseksplosjonen i 2020 og den ekstreme økninga av arbeidsløsheten som følge av koronakrisa vil overgå til og med Hellevigs dystre prognoser. Ifølge Shadow Government Statistics var den reelle arbeidsløsheten i USA i juli 2020 på 30 prosent.

I 2018 utgjør renteutgiftene 7% av statsbudsjettet. Allerede det er svært mye. Men skulle Hellevig få rett og renteutgiftene nå 25%, så sier det seg sjøl at dette ikke vil være holdbart.

Les mer i Det synkende imperiet

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.