USA på vei mot å bli det nye Balkan?

0
Svart milits marsjerer i Georgia, USA. Skjermdump fra video.

Svart milits utfordrer hvite nasjonalister. Krever å få opprette en uavhengig svart stat i USA. Tusen væpnede svarte militsfolk marsjerte gjennom Georgias Stone Mountain Park 5. juli 2020 og utfordret hvite «red necks» til å komme ut og slåss mot dem, skriver Newsweek.

Militsen kaller seg «Not F**king Around Coalition» (NFAC). Deres grunnlegger som kaller seg Grand Master Jay sa på telefon til avisa at militsen ar 100 prosent svarte og at de ikke har noe å gjøre med Black Lives Matter.

«Vi er en svart milits. Vi protesterer ikke. Vi er ikke demonstranter. Vi kommer ikke her for å synge, vi kommer ikke her for å rope slagord. Det er ikke det vi holder på med.» «Det er ingen brune folk, ingen hvite folk, alle er svarte. Jeg er ikke en som protesterer. Jeg er kommanderende general i min milits. Vi rekrutterer nye medlemmer som sverger lojalitet til oss.»

Grand Master Jay sa at det også er en annen svart milits som demonstrerte sin styrke i Phoenix. Den svarte militsens mål er å opprette en uavhengig svart stat i det sørlige USA. I en uttalelse som er publisert via Twitter sa han:

«Løsninga er veldig enkel. Vi utsteder en uavhengighetserklæring og erklærer enhver afro-amerikansk etterkommer etter slaver for å være politiske fanger her i USA, og alle som ble ofre for den portugisiske slavehandelen. Og etter det har USA et valg, enten å gi oss et stykke land her – la oss si Texas – og la oss gjøre det vi ønsker, eller så drar vi et sted hvor de vil gi oss vårt eget land slik at vi kan bygge vår egen nasjon.»

Jay sa også at alle hans militsmedlemmer er tidligere militære og at de er eksperter på å behandle våpen.

USA har stolt kalt seg «The Great Melting Pot», men nå likner det mer på «A Great Tinder Box» eller ei kruttønne. Tanken om at landet kan synke ned i en ny borgerkrig er ikke lenger en vill fantasi, men noe som diskuteres i avisartikler og ropes fra talerstoler. Og har man først trukket det kortet, er det få veier tilbake. USA vil i så fall bli et nytt Balkan.

Det finnes på et vis en «skygge av en svart stat» i det sørlige USA. Det viser seg på dette kartet over etnisitet fra US Census Bureau:

Etter avstamning er den største etniske gruppa i USA av tysk herkomst: 49,2 millioner. Den nest største gruppa er svarte eller afro-amerikanere: 41,2 millioner. De med meksikansk opphav er 31,8 millioner, mens 26,9 millioner har engelsk opprinnelse.

Dette kartet kan også studeres sammen med et kart over fattigdom i USA, også fra US Census Bureau:

Hvis USA først begynner å gå opp i liminga, er det massevis av sosiale, politiske og etniske konflikter som kan bære ved til bålet.

På den andre sida finnes det i Afrika et ønske noen steder om at afro-amerikanerne skal «komme hjem».

Ghana har allerede invitert alla afro-amerikanske etterkommere etter slaver om å «komme tilbake til Ghana». 2019 ble erklært som Year of the Return. Men om det er dette NFAC tenker seg, er en annen sak.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelStorbritannia stjeler Venezuelas gull
Neste artikkelFaktisk sin faktasjekk er faktisk full av feil
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).