Pompeo ga marsjordre for konfrontasjon med Kina

1
Illustrasjon: Shutterstock
Knut Lindtner

Av Knut Lindtner.

Pompeos tale er nå avholdt og den innebærer at USAs administrasjon nå har gitt marsjordre om full propagandakrig mot Kina som ansees som landets største globale utfordrer. Og det er en korrekt vurdering av situasjonen fra Pompeos side. Kina er USAs størst økonomiske utfordrer i verden. 

Les også: USA skyver konflikten med Kina enda et hakk nærmere avgrunnen

En slik krig kan ikke utføres uten tiltak, men atomvåpnene gjør det vanskelig med en direkte militær konfrontasjon mellom statene. Slik var det ikke på 1900-tallet før 1950. Da førte økonomiske konflikter til militære konfrontasjoner slik 1. Verdenskrig var et godt eksempel på.

Konflikten med Kina har vært i emning i lang tid og skulle ikke være noen overraskelse for de som følger med. Kinas voldsomme fremmarsj innen alle samfunnsfelt ville uungåelig føre til en konflikt med USA. USA er i klar tilbakegang både økonomisk og ikke minst nå politisk ( store indre konflikter).

Men denne konflikten er global og USA vil nå presse sine «allierte» (dvs. vasaller) til å slutte rekkene. Storbritannia er nettopp tvunget til dette gjennom at de nå utelukker Huawei som leverandører til landets 5-nettverk. Norge vil komme i en lignende klemme noe som umiddelbart sannsynligvis vil ramme norsk økonomiske interesser som f.eks fiskeeksporten til Kina.

Vi har erfaring for konsekvensene for det kinesiske myndigheter oppfatter som anti-kinesisk politikk, f.eks. da vi ga fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010. Da måtte Norges utenriksminister Børge Brende i Kanossagang til Kina for å få åpnet opp Kina-markedet for norsk økonomi. Dette skjedde i desember 2016.

Vi står nå overfor en ny nedkjøling i internasjonal politikk. USA har nå gitt marsjordre til alle sine allierte i denne konflikten. Og journalist-korpset som er kanskje den viktigste brigaden nå vil ta på seg de politiske hjelmene og legge seg i skyttergravene. Slik vil dette prege norsk politikk fremover.

Men USA vil få nye problemer med «tvilsomme allierte». Tyrkia er en slik og Tyskland er i ferd med å utvikle seg i den samme retningen. Årsaken er at begge landene har gjort seg mer og mer avhengig ar russisk gass (energi) for driften og utviklingen av landene sine.

Tyskland har dessuten gjort den fundamentale feilen å satse på fornybar energi som vind og sol som ikke holder det den grønne politikken lover. Den er ustabil, forurensende og dyr og medfører store miljøproblemer og naturinngrep. Tyskland har dermed i praksis gjort seg avhengig av russisk naturgass. 

Når USA nå setter tommeskruen på Tyskland for å avslutte samarbeidet med Russland, risikerer de det motsatte. Men det vil vi få se i den nærmeste tiden som kommer.

Men Norge ofrer nok Kina-handelen for å holde på vårt underdanige forhold til USA. Vi er ledet av folk som er flaskeforet på nesegrus USA-lojalitet og som ikke lenger er i stand til å skille Norges interesser fra USAs.

At dette er en del av valgkampen i USA er meget sannsynlig, men det forandrer ikke realitetene i dag. Kina er USAs største globale utfordrer.

Knut Lindtner

Pompeo gjør klar for en ny kald USA-krig mot Kina.

Av Jason Ditz

Om man følger med på de så å si daglige angrepene på Kina er det klart at USAs utenriksminister Mike Pompeo nå har gitt klarsignalet om at Kina nå ansees som fiende fra USAs side.  Og målet er «å forandre» Kina. Det er i praksis en ny kald krig. Det kan likne den kalde krigen som i sin tid var rettet mot Sovjet-Unionen.

Pompeo sier at USA greidde å forandre Sovjets oppførsel. Nå er han trygg på at de kan forandre Kina også. Han sier at nasjoner i hele verdens er pliktige å hjelpe USA til å «forsvare frihet». Han advarer også mot at «våre barns barn kan være prisgitt kommunist-partiet». 

Det ser faktisk ut til at språket  som ble brukt da vi snakket om «den røde fare» nå gjentaes. Og ideen om at Kina er en reell trussel, denne ideen skal som skal dominere forestillingene våre fremover. Og hensikten ser ut til å skremme amerikanerne til å støtte opp om mer fiendtlighet, i motsetning til hva som faktisk er politisk mulig i dagens situasjon. 

I alle fall ser det ut som om det er slutt på diplomati med Kina, iallfall når det gjelder Trumps administrasjon. Pompeo sier at USA «aldri kan gå tilbake til et slikt engasjement» når han erklærer Kina som «et marxistisk-leninistisk regime» som følger en «totalitær konkurs-ideologi».

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst fra Anti-war.com for Derimot.no.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. runeulv says:

    Når PST ikke får overvåke norske politikere, så gjør nok USA det, og da passer de på at bare de som er lojale med USA får nå toppen.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere