Jeg tror ikke alltid CIAs fortellinger. Men når jeg gjør det, tror jeg på hva de sier om Kina.

0
BBCs Andrew Marr intervjuer Kinas ambassadør Liu Xiaoming. Skjermdump.

Av Caitlin Johnstone.

Varslene mine på sosiale medier har vært fulle av svært fiendlige konspirasjonsteorier om Kina de siste par dagene. De deler en filmsnutt som sies å vise at uiguriske muslimer blir lastet på et tog og føres til konsentrasjonsleirer. Det er faktisk et gammelt opptak som allerede dukket opp i fjor, men på magisk vis presenteres det som en ny og sjokkerende avsløring i 2020, nå som det vestlige Kina-hysteriet offisielt har blitt trappet opp, og på nøyaktig samme tidspunkt som USA vedtar en av de farligste og mest provoserende eskaleringene de siste årene i Sørkinahavet.

Alle som viste meg denne filmsnutten presenterte det som et selvinnlysende «der tok jeg deg!», på nøyaktig samme måte som de som fremmet Russiagate har brukt mange år på å vise meg hver STORE DRAMATISKE AVSLØRING SOM VIL AVSLØRE ALT, som alltid var tynt belagt oppspinn i deres avkreftede konspirasjonsteori om at Kreml hadde infiltrert de høyeste nivåene av den amerikanske regjeringen.

De er hundre prosent sikre på at filmopptaket viser at uigurer blir lastet på et tog for å bli sendt til en konsentrasjonsleir, utelukkende fordi det er det beskrivelsen over filmen forteller dem at det er det de ser. De ser ikke på de faktiske opplysningene og betrakter dem kritisk, de ser på fortellingen og tror på den uten å spørre. Noe som i verden etter invasjonen av Irak er en helt sinnssyk ting å gjøre når man får informasjon om en nasjon som er i trådkorset til det USA-ledete imperiet.

I virkeligheten er det ingenting i filmopptaket som forteller oss at dette er uigurer som blir sendt til en «omskoleringsleir» og ikke bare en ordinær overføring av domfelte kriminelle, som skjer hele tiden i det langt mer folkerike amerikanske fengselssystemet. Det er en noe man ikke vet. Vi får fortalt fra BBCs Andrew Marr (den samme Andrew Marr hvis falske journalistikk Noam Chomsky spottet for noen år siden) at den har blitt «autentisert av vestlige etterretningstjenester og av australske eksperter», som i praksis er samme sak, og det er virkelig hele bevisets omfang. Igjen, dette er en sinnssyk kilde å tro uten å etterprøve i en verden etter invasjonen av Irak.

Det er faktisk mange grunner til å være svært skeptisk til maktens fortelling om hva som skjer med uigurer i Xinjiang. Men det er ikke poenget som jeg prøver å understreke her.

Poenget jeg prøver å gjøre tydelig, er at den eneste fornuftige responsen på enhver fortelling som fremmes av vestlige etterretningstjenester og deres stenografer i media om regjeringer som har motstått å bli slukt av imperiet, er intens og ustanselig skepsis. Disse organisasjonene har en så omfattende og velkjent historie med å lyve om akkurat denne typen ting at de ikke har gitt oss noe annet valg enn å holde tilbake troen på alt de sier, hvis det ikke kan støttes av et fjell av uavhengig verifiserbare bevis. Dette er eneste utvei hvis vi ønsker å ha et faktabasert forhold til virkeligheten.

Ingenting av dette betyr at Kina har en fantastisk regjering. Det betyr ikke engang at alle de stygge tingene vi blir fortalt om hva den kinesiske regjeringen gjør, er usanne. Det er fullstendig mulig at dette opptaket viser nøyaktig hva vi blir fortalt vi skal tro det viser. Det er rett og slett ingen måte å være sikker på det, den ene eller den andre veien, i et informasjons-økosystem som er så sterkt forurenset av propagandistisk manipulasjon av fortellinger.

Den kinesiske regjeringen er langt fra uten synder. Det ser ut til å være en konstant at maktstrukturer som holder på hemmeligheter og bruker propaganda alltid vil ende opp med å gjøre stygge ting. Men dette betyr ikke at du dermed må tro på fortellinger vi blir matet av vestlige maktstrukturer for å skape en kald krig. Ikke hvis vi vil unngå å bli lurt til å tjene som pro bono CIA-propagandister, uvitende verktøy for en morderisk krigsmaskin.

Det pågår en tredje verdenskrig i sakte bevegelse mellom den USA-sentraliserte maktalliansen og nasjoner som Kina, som har motstått å bli slukt av den. Denne krigen blir i stor grad blir tilrettelagt av propaganda. Hvis man ikke ønsker å bli propagandist selv, bør man holde tilbake troen på historiene du blir fortalt om de forferdelige, forferdelige tingene de uabsorberte nasjonene gjør, som krever omfattende sanksjoner, undergraving og intervensjonisme som svar.

Dette betyr ikke at du tror det motsatte av det du har fortalt, det betyr ganske enkelt at du avstår fra å tro på noen av delene og forbli agnostisk til du får et solid verifiserbart bevis. Å tro skadelige fortellinger om regjeringer USA angriper er nøyaktig like dumt som å tro hva en kjent tvangsløgner hevder om noen du vet han hater.

Kina er en merkelig anomali blandt alle fortellingene. Mange som vanligvis er skeptiske til påstander fra vestlige myndigheter, svelger øyeblikkelig alt de blir fortalt om Kina. De tror ikke bare alle slike påstander, det faller dem aldri inn å tvile på dem. Det virker nesten som de er reelt uvitende om at skepsis til de mektiges Kina-fortellinger til og med er en mulighet. Påstandene glir bare rett inn i «tro»-kategorien i tankene deres, helt ukontrollert av noe som ligner kritisk tankegang.

Jeg krangler med mennesker over hele det politiske spekteret om Kina på nettet, og en forbløffende prosentandel av dem har helt klart brukt null krefter på å kritisk undersøke disse påstandene, selv om det er folk som normalt er relativt kritiske til vestlig utenrikspolitikk. De er ofte helt uvitende om at påstandene de fremmer ikke bare er omstridte, men har store mengder bevis som motbeviser dem. Dette fordi de ikke har undersøkt noe som helst for å finne ut hva de blir fortalt overhodet er sant. De ser nøye på bevis angående Iran, de vil gjøre det for påstander om Russland, de vil gjøre det om Syria – men med Kina flyr all skepsis øyeblikkelig ut vinduet. Det er det rare.

Vær alltid intenst skeptisk til påstander om regjeringer som er målrettet av de kjente løgnerne som styrer det USA-sentraliserte imperiet. Alltid, alltid, alltid, alltid. Hvis du fremmer imperialistisk propaganda, har du like mye ansvar for blodsutgytelsen og lidelsen de er med på å tilrettelegge som menneskene som faktisk avfyrer rakettene.

Vær skeptiske, vennene mine.


Caitlin Johnstone er en skribent og kunstner basert i Melbourne. Hun kan støttes på  Patreon eller Paypal. Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelPompeo ga marsjordre for konfrontasjon med Kina
Neste artikkelMacron fordømmer Tyrkia og støtter Hellas
Caitlin Johnstone
Caitlin Johnstone er en australsk journalist og blogger. Hun skriver på sine nettsider at artikelene hun signerer stort sett er blitt til i dialog og samarbeid med ektemannen Tom Foley. "Det virker ganske åpenbart for meg at arten vår er på vei mot katastrofe hvis vår oppførsel i stor skala forblir diktert av systemer der mennesker og nasjoner konkurrerer med hverandre om makt og profitt i stedet for å samarbeide med hverandre til beste for alle. Jakten på profitt for sin egen skyld dreper biosfæren vår og agendaen for unipolar dominans driver oss stadig nærmere atomkrig, så jeg finner det ingen overdrivelse å si at selve vår overlevelse avhenger av å forlate kapitalismen og imperialismen til fordel for samarbeidsbaserte samfunnsmodeller."