Pandemiens internasjonale klassestruktur

95
De superrike beskyttet i sine "gated communities" har hatt ei god koronakrise. Foto: Shutterstock

Den svenske forskeren og forfatteren Göran Therborn har skrevet en stor artikkel om hvordan pandemien forandrer verden. Den er publisert under tittelen: Opus Magnum: How the Pandemic is Changing the World. Artikkelen fortjener å bli lest i sin helhet, men her går vi bare inn på Therborns analyse av pandemiens internasjonale klassestruktur.

Han deler inn i seks klasser etter hvordan de har blitt rammet av eller hatt fordeler av pandemien:

Toppsjefene i de multinasjonale selskapene

På toppen er selvfølgelig eierne og toppsjefene av storkapital, som er uten bekymringer, verken for sin helse eller for sin økonomiske velstand, beskyttet mot viruset, planlegger sin neste berikelse og rømmer fra lockdowns til andre, tredje eller ørtende hjem, om nødvendig med helikopter, som fra Santiago de Chile i april i fjor. Innenfor denne klassen har pandemien fremskyndet pågående tendenser til kapitaldifferensiering. Mens de fleste lider, oppnås det store gevinster innen netthandel, digital teknologi, kommunikasjon og logistikk, og innen legemidler. Aksjemarkedsspillet har også fortsatt å være lukrativt, helt til boblen brister. Etter et innledende krasj, spratt de globale aksjemarkedene tilbake. Amerikansk aksjehandel våren 2020 var fire ganger større enn 2019 ifølge lokale meglere, noe som igjen illustrerer frikoblingen av kapitalistisk finans fra den menneskelige økonomien.

Les: Noen er blitt veldig mye rikere under koronakrisa

Den øvre middelklassen

De øvre middelklassene og ledere og fagfolk, har stort sett hatt ei god krise. De beholder lønningene sine og jobber trygt hjemmefra. I noen land utgjør de et stort antall. I USA blir 39 prosent av jobbene sett på som «fjernarbeidbare». Ledere og fagpersoner i USA har klart seg bedre i koronakrisen enn under finanskrisen i 2008, i det minste på arbeidsmarkedet. De har imidlertid ikke blitt skånet for isolasjonene i denne tiden.

Den lavere middelklassen i produktive næringer

Under den beskyttede toppnivået til storkapitalen har små og mellomstore produktive forretningsfolk som driver med å levere varer eller tjenester, en helt annen pandemi. Fremfor alt har den vært full av bekymringer, fra ofte drastisk synkende inntekter, inkludert personlige, usikre fremtider og frykt for konkurs. I hvilken grad regjeringer vil hjelpe dem er svært usikkert.

Service- og helsearbeidere

For det fjerde er det servicearbeidere, innen helse, eldreomsorg og i en rekke sektorer med offentlig viktig arbeid, som pleier, mater, beskytter og ellers betjener de mer privilegerte klassene sammen samt sine foreldre, og i nasjonalt varierende grad også de ikke-priviligerte. Inntektene deres er sikret, men arbeidet deres setter dem i frontlinjen av virusangrep, noen ganger med dødelig utgang.

To klasser på bunnen

Så er det to klasser arbeidsledige. I andre kvartal i 2020 krympet den globale sysselsettingen med vel 10 prosent, målt etter arbeidstid, ganske jevnt over hele verden. De arbeidsledige har også en veldig annen pandemi, og vi bør skille dem i to klasser.

De oppsagte i en gang stabile jobber

Litt over bunnen er eks-arbeidere med en gang stabile jobber i den formelle økonomien. Deres mindre dårligst stillede del er arbeidere som er permittert, men ikke oppsagt fra jobben og som mottar noe av regjeringen som subsidiert godtgjørelse for deltidsarbeid eller ikke-deltidsarbeid. Dette er hovedsakelig en europeisk, men også noen ganger en øst-asiatisk praksis, som omfatter en fjerdedel av EUs arbeidsstyrke rundt 50 millioner arbeidere. De har opplevd lockdown og inntektskutt og har en usikker fremtid på arbeidsmarkedet, siden mange jobber sannsynligvis vil forsvinne etter krisen, men noen har fortsatt levebrød og bolig, med en jobb å se frem til. I USA og i det meste av resten av verden er situasjonen for eksinnehavere av en jobb i den formelle økonomien mer prekær. De blir kuttet ut av arbeidsmarkedet. Men de kan få litt arbeidsledighetskompensasjon, og for noen kan det til og med være en arbeidsledighetsforsikring i sikte.

De fattige på bunnen

I bunnen av den pandemiske klassestrukturen er de utestengte arbeidere i den uformelle økonomien, dagarbeidere, timearbeidere i rike land, utestengte gateselgere. Regjeringens svar på pandemien har vært å nekte disse menneskene levebrødet (ved lockdowns), og derved ofte også deres bolig. Vanligvis finnes det noe minimalt og forsinket sikkerhetsnett, som mange faller gjennom. En tid etter å ha kunngjort en total innestenging fire timer i forveien, tilbød den indiske føderale regjeringen for eksempel 5 kg korn og et kilo linser per måned til de berørte familiene. ILO har anslått at i den første måneden av krisen falt inntektene til uformelle arbeidere med 60 prosent globalt og med 80 prosent i Afrika og Latin-Amerika. Mange av disse arbeiderne er migranter, enten land-til-by-migranter nasjonalt eller internasjonale. Da det ble lockdown måtte de desperat prøve å komme seg tilbake til hjemlandet eller hjembyen, gjennom væpnede kontrollposter og stengte grenser.

Les: Økonomisk krise og dødelighet

Kommentar

Therborns analyse er svært treffsikker, og ironisk kan vi si at dette viruset har vært svært klassebevisst. Eller vi kan si at politikken for å møte pandemien har vært svært klassebevisst, og har grovt favorisert de ultrarike og grovt satt de fattigstes liv i fare, enten på kort sikt gjennom et mangelfullt helsevesen, eller på lang sikt fordi de vil ha vansker med å opprettholde livet under de nye vilkåra.

Herskerklassen har også innført et medisinsk diktatur som stort sett har tilsidesatt grunnleggende demokratiske rettigheter som møte- og forsamlingsfriheten, streikeretten og fagforeningsfriheten. Og inntil nå har det gått overraskende glatt. Den største overføringa av verdi fra de lavere klassene til de superrike i moderne tid er gjennomført praktisk talt uten motstand fra ofrene, siden de har vært paralysert av frykten for epidemien som mediene forteller dem om morgen, middag og kveld.

Machiavelli sa at for fyrsten er det «bedre å bli fryktet enn å bli elsket». Han ville ha blitt imponert hvis han hadde sett hvordan dagens herskere har klart å bli elsket samtidig som de har fått undersåttene til å frykte hverandre.

Venstrepartiene, som angivelig skulle representere arbeiderklassen og underklassen, har godtatt dette, og ellers vært altfor opptatt med symbolpolitikk og identitetspolitikk til å holde på med klassekamp.

Fra de superrikes side må man si at pandemien har vært en strålende suksess så langt. Den øvre middelklassen har også klart seg bra. For resten av samfunnet, og særlig for dem som var mest utsatt fra før av, har det vært en katastrofe.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Regjeringene overførte mange hundre milliarder dollar i “redningspakker” og “stimulanspakker” til bankkartellene, akkurat som de gjorde i 2008 krisen. Overføringer som bankkartellene ikke trengte da som nå. Pengene er skatter og avgifter som stort sett arbeider og lavere middelklasse har betalt inn gjennom flere år.

    Penger som for eksempel lisensierte gateselgere av varer og mat betalte inn som skatt og avgifter, og som de bare fikk tilbake som lån av bankkartellene som regjeringene deres ga pengene til.

    Feks for en eier av en mindre bedrift som en pub eller gatekjøkken blir det slik: - regjeringen hans gir skattepengene hans til bankene, og stenger ned samfunnet så han ikke kan tjene penger på sin small business. Så blir han gitt lån for å klare seg igjennom krisen av de samme bankene, lån som han må betale tilbake ofte med renter.

    Presse og media som forteller om epidemien døgnet rundt og som paralyserer dem av frykt eies av bankkartellene, de eier kapitalforvaltningsselskapene som er de finansielle eierne av mediene.

    En presse som gjerne forteller at de offisielle dødstallene for Covid-19 i øyriket Filippinene med 108 millioner innbyggere nå er kommet opp i 1309, mens de ikke forteller at i 2018 døde 76 000 der av influensa og lungebetennelse uten at det ble nevnt med et ord i verdenspressen.

    Filippinene som hittil har måttet låne 1,25 milliarder dollar i “koronalån”. Med stadige og nå pågående nedstengninger, “hard lockdowns” med soldater og politi i gatene, kontrollposter som folk må ha passersedler for å passere. Med Verdensbanken og IMF som kreditorer for en gjeldsbyrde de ikke kan betale, blir Filippinene nå politisk styrt av den samme storkapitalen som ga dem lånene.

    Slik gjør koronakrisen at storkapitalen kan utnytte den til å få mer makt over land og fremskynde sin globalisering av verden.

  2. Avatar for tjatta tjatta says:

    Bra kader kamerat. Skap splittelse ved å påstå noe fiktivt. Blir du sponset av Nike og Coca Cola du også?

  3. Avatar for tjatta tjatta says:

    De er sikkert forøyd med at du agiterer for et globalistisk arbeidsmarked under dekke av marxisme og internasjonal solidaritet

  4. Avatar for Mari Mari says:

    Hvorfor? Fordi dette skjedde i hemmelighet.


    Erna prøvde gjøre nøyaktig samme men fikk motstand.
    Rutte ga Gates 100 millioner Euro. Det jeg sier er at samtlige partier i Nederland er med på det. Det finnes ingen oposisjonsparti.
  5. Avatar for Mari Mari says:

    Du tror at fattig folk har råd å betale 400 Euro i bot for å motsette seg spredningsreglene? Dessuten finnes det ingen reell forbund lenger. Det siden bedrifter ikke gir langvarige kontrakter. Kontrakter blir gitt på 3, 6, 9 og 12 måneder. Hva tror du grunnen til det kan være?

  6. Hadde du fortalt for bare 6 mnd siden at hele verden vil bli behandlet på samme måte som jødene i konsentrasjonsleirene og folk vil stå og klappe så ville du buret på psykiatrien på livstid tvert.

    Kill Bill sier rett ut at han skal redusere verden befolkning med flere milliarder med vaksiner og tatovere alle verdens innbyggere på samme måte som jødene.

    Forsatt er det mange som ikke fatter hva som skjer, sitter å leser i mediene til makteliten morgen og kveld og hjernevaske seg selv i en lags frykt transe så all mulighet til å tenne selv er ikke eksisterende.

    Mange leger og andre intellektuelle har tilbud million-dusører til de som kan bevise at Covid 1984 faktisk eksisterer, til dags dato har enda ingen klart det. dødsfallene er fake, alle som dør blir ført opp som Covid døde, testene har en feilmargin på 92%, mao så vil du fått langt mer korrekt svar om du hadde brukt krone og mynt, det har bare 50% feilmargin.

    De som nekter å la seg redusere med vaksiner vil havne i dødsleirer og de hjernedøde vil forsatt stå å klappe i hendene helt til de selv segner om.
    En mer soleklar global takover skal man lete lenge etter, nøyaktig samme maktelite som fikk det tredje rike opp å gå har nå satt opp det tredje rike versjon 2.
    Siden det er denne gjengen som eier og kontrollerer alle medier så skjønner ikke folk flest at de har en fot i graven og den andre foten på et bananskall.

    gdjsjtjdgjdjsj

  7. Nettopp! Pandemien kom beleiglig for slike som Emmanuell Macron når han ikke klarer å stanse dem med gummikuler og tåregass. De gule vestene med sitt inspirerende pågangsmot har holdt på i over et år, da behøvde overklassen en annen strategi. En potensiell fryktkampanje

  8. Jeg skjønner at Covid-19 har blitt, og kan bli brukt, av krefter som påskudd for å gjennomføre politikk de uansett har ønska å gjennomføre, og som på ingen måte er relevant for å bekjempe epidemien. Du forteller om hvordan dette har skjedd i Nederland på en opplysende måte. Men det er ikke dette som har skjedd i Norge. NHO har tvert imot lobbyert for raskest mulig gjenåpning, fordi de forstår at den regninga som kommer for tiltakene som har redda helsa til den norske arbeiderklassen, ikke vil la seg velte fullt og helt over på den norske arbeiderklassen, men vil ramme handlingsrommet for etterlengta skattekutt eller veiinvesteringer (eller militær opprustning), som kapitalen ber om.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

87 flere kommentarer

Deltakere