Økonomisk krise og dødelighet

0
Fattigdom i Russland. Foto: Shutterstock

Alle nyhetskanaler er fulle av nyheter, informasjon og dessuten spekulasjon om dødelighet i forbindelse med koronaviruset. Men det er svært få av dem som drøfter dødelighet knyttet til den katastrofale økonomiske krisa som nå feier over verden med foreløpig rundt 200 millioner tapte heltidsarbeidsplasser. Men vi vet at langvarig økonomisk krise, økt fattigdom og massearbeidsløshet også har sin prislapp i form av tapte menneskeliv – mange tapte menneskeliv. Et eksempel som nå bør være klassisk er det som skjedde under katastrofekapitalismen i Russland etter Sovjetunionens sammenbrudd.

Sjokkdoktrinen i Russland

Etter Sovjetunionens sammenbrudd ønsket USA og kapitasterke grupper å privatisere økonomien og rane til seg mest mulig av det som hadde vært av ressurser i statlig eie. Naomi Klein beskriver dette godt i boka Sjokkdoktrinen – katastrofekapitalismens frammarsj. Her er en sammenfatning av det som skjedde.

Nyliberalerne med Milton Friedmans læresetninger i kofferten ville at Boris Jeltsin skulle velge det de kalte Pinochet-muligheten, det vil si utnytte en situasjon der folket var paralysert til å gjennomføre massiv privatisering og ran av felleskassa til fordel for noen svært få, slik «The Chicago boys» gjorde i Chile.

Resultatet ble en plyndring av Russland nesten uten sidestykke, der bruttonasjonalproduktet falt brutalt, og folk, som hadde hatt en nokså grei levestandard under sovjetregimet, plutselig ikke hadde noenting. Resultatet ble at forventet levealder for menn falt med omkring ti år til 58,9. Den falt også for kvinner, men på langt nær så mye. I tillegg gjorde Jeltsins frislipp av alkohol at mange menn drakk seg i hjel. Tallet på selvmord økte også kraftig.

Massiv økning av dødeligheten

Den voldsomme økningen av dødelighet i Russland er uten sidestykke i noe moderne land. Dette fenomenet er analysert i forskningsrapporten Russian mortality trends for 1991-2001 publisert i 2003 i USA.

Forskerne konkluderer med at:

«Mortality increased substantially after the economic crisis in 1998, with life expectancy falling to 58.9 years among men and 71.8 years among women by 2001. Most of these fluctuations were due to changes in mortality from vascular disease and violent deaths (mainly suicides, homicides, unintentional poisoning, and traffic incidents) among young and middle aged adults. Trends were similar in all parts of Russia. An extra 2.5-3 million Russian adults died in middle age in the period 1992-2001 than would have been expected based on 1991 mortality.»

Altså: de dårligere levevilkærene som fulgte av den økonomiske krisa førte til at det i perioden 1991–2001 døde 2,3 til 3 millioner flere mennesker i Russland enn det man skulle ha forventet basert på dødeligheten i 1991. Dette kommer tydelig fram i denne grafen:

Dette er hva et tiår med depresjon kan gjøre med et land med 150 millioner innbyggere.

Nå går vi inn i den verste økonomiske krisa siden krisa på 1930-tallet. Faren for en lang depresjon er overhengende. Det samme er faren for økt dødelighet.

USA har allerede 22 millioner arbeidsløse og det fryktes at tallet kan komme opp i 47 millioner før det eventuelt synker. Hunger in America melder om at sult og underernæring øker kraftig. Dette vil bety stor økning i dødeligheten, hvor stor avhenger av hvor langvarig krisa blir.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO sier at denne krisa kan utslette 6,7 prosent av arbeidstimene i verden i annet kvartal 2020, det tilsvarer 195 millioner fulltidsjobber.

”Arbeidere og bedrifter står overfor katastrofe, både i utviklede og utviklende økonomier. Vi må bevege oss raskt, bestemt og sammen. De riktige og presserende tiltakene kan gjøre forskjellen mellom overlevelse og kollaps,” sier ILOs generaldirektør Guy Ryder.

Fire av fem mennesker i verden vil bli negativt påvirket av krisa, mener Ryder. I India regner man med at krisa vil føre til at minst 400 millioner mennesker vil bli fattigere.

Vi kan bare ane hva det vil bety for dødeligheten i landet.

På bakgrunn av erfaringene fra Russland og størrelsen av den krisa som vi foreløpig bare ser starten av, er det realistisk å anta at den kommer til å koste millioner av mennesker livet i form av en tidligere død enn de ellers ville ha kunnet regne med.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelIS-terrorister på offensiven i det nordlige Mosambik
Neste artikkelHvor frekk kan man egentlig bli?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).