Noen er blitt veldig mye rikere under koronakrisa

0
Utsnitt av omslaget til rapporten fra tenketanken IPS i USA.

Koronakrisa har sendt hundrevis av millioner mennesker ut i arbeidsløshet, fattigdom og nød. Bare i USA er rundt 40 millioner blitt arbeidsløse og matkøene er kilometerlange. Men ikke alle rammes av denne krisa. Noen er blitt ekstremt mye rikere. En ny studie fra USA viser at landets superrike har økt formuen sin med 368,8 milliarder dollar.

De superrike kan le hele veien til banken

Det er The Institute for Policy Studies (IPS) i Washington som har gjort beregningene. Rapporten har tittelen Updates: Billionaire Wealth, U.S. Job Losses and Pandemic Profiteers.

Mellom 18. mars og 14. mai 2020 har 36 millioner mennesker i USA mistet jobben. I løpet av de samme åtte ukene har milliardærene i USA økt sine formuer med 368,8 milliarder dollar, en vekst på hele 12,5 prosent.

IPS-studien tar utgangspunkt i den oversikten over milliardærenes formuer som Forbes publiserte 18. mars 2020 for så å se på hva de samme milliardærene har økt formuene sine med siden da. Og særlig har disse kjente milliardærene økt formuene sine svært mye:

  • Jeff Bezos – opp $30 milliarder
  • Mark Zuckerberg – opp $21 milliarder
  • Steve Ballmer – opp $11.6 milliarder
  • Elon Musk – opp $11.3 milliarder
  • Michael Bloomberg – opp $10 milliarder

Bare økninga i formuen til Amazon- og Washington Post-eier Bezos er større enn bruttonasjonalproduktet til Honduras (23,9 milliarder dollar i 2018). Det er faktisk en direkte sammenheng mellom koronakrisa og formuesøkninga til Bezos, og den kommer av at siden folk sitter innesperret hjemme og ikke får dratt ut for å handle, så handler de på Amazon i stedet. Og milliardene ruller inn til Bezos.

IPS har også sett på formuesøkninga til milliardærene i et trettiårsperspektiv og funnet ut:

  • Mellom 1990 og 2020 har milliardærene i USA økt sine formuer med 1130 prosent i 2020 dollar. Det er en økning som er mer enn 200 ganger så stor som veksten i medianinntakten i USA i samme periode.
  • Mellom 1980 og 2018 har skatteforpliktelsene til milliardærene målt i prosent av rikdommen deres falt med 79 prosent.
  • Milliardærenes andel av den samlede formuen i USA har økt. Mellom 2006 og 2018 gikk nesten 7 prosent av den samlede veksten i USA til landets 400 rikeste husholdninger.

Tre milliardærer, Jeff Bezos, Bill Gates og Warren Buffett har like stor formue tilsammen som den nederste halvparten av USAs befolkning. (Likevel, må vi føye til, er det folk sjøl langt over på venstresida som synes vi er urimelige når vi kritiserer akkurat disse tre, fordi de har etablert såkalte veldedige stiftelser, stiftelser som gjennom skattefritak nettopp har bidratt til å gjøre dem enda rikere.)

Beregninger i USA sier at Bezos kan komme til å bli verdens første trillionær i 2026, altså med en formue på minst en trillion dollar (etter den amerikanske tellemåten), eller 1.000 milliarder dollar. Et par år seinere kan han få følge av Facebooks Mark Zuckerberg.

Hele rapporten til IPS, inkludert en presentasjon av deres metodologi, kan lastes ned (pdf) her.

Warren Buffett: «Det pågår en klassekrig der ute, og det er min klasse, de ultrarike, som vinner!» 

Omvendt Robin Hood

På vår side av Atlanterhavet skjer det også ting. Finansdepartementet i London har i et hemmelig dokument formulert en plan for å dekke regninga for koronakrisa på 300 milliarder pund gjennom å fryse lønningene og øke skattene. Dette skriver The Telegraph. Siden de ultrarike har svært mye av formuene sine i skatteparadiser eller på andre måter har sørget for å gjøre dem uangripelige for myndighetene, er det ingen tvil om hvem som kommer til å sitte igjen med regninga.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelPersonopplysninger på elever og lærere på avveie
Neste artikkel«Biosikkerhet» blir den nye politikken
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).