oss 100 kroner!
Når den uavhengige Korona-kommisjonen nå skal evaluere myndighetenes håndtering av pandemien, bør det trekkes lærdom fra åpenheten fra forrige gang landet var i en krisesituasjon. Dessverre ser vi lite av det i et ferskt lovforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet, som ønsker at kommisjonens taushetsplikt skal gjelde i hele 100 år. Dette skriver Ina Lindahl Nyrud som er medierettsadvokat i Norsk Journalistlag i et innlegg i Dagsavisen. Hun skriver videre:
Det er oppsiktsvekkende.
Det er viktig at Koronakommisjonen får et godt grunnlag for å gjennomgå covid-19-utbruddet. Vår felles målsetting må være at dette offentlige organet kan komme med nyttige anbefalinger for å bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Det er derfor et klokt grep å foreslå en egen lov for informasjonstilgangen til kommisjonen.
For å kunne utføre oppdraget, vil kommisjonen ha behov for informasjon som kan omfatte taushetsbelagte opplysninger. I den nye loven skal det fastsettes hvilke regler som da skal gjelde.
Dermed trår departementet til med et forslag om hele hundre års hemmelighold: Informasjon som ellers hadde blitt offentlig etter 60 år, kan først bli kjent 40 år senere.
Nyrud har ingen problemer med å se at noen informasjoner vil kunne belegges med taushetsplikt, men hun reagerer skarpt på den ekstremt lange fristen som regjeringa går inn for. Hun skriver:
Flere har tatt til orde for å senke grensen for når taushetsplikten bortfaller. Arkivlovutvalget foreslår en passende tidsgrense for taushetsbelagte personopplysninger burde være 10 år etter personens død, slik det er i Danmark. Til og med det konservative og lite offentlighetsvennlige Forvaltningslovutvalget ønsker at grensen for slike opplysninger fastsettes til 20 år etter dødsfallet. Forslaget om å forlenge taushetsplikten til 100 år, er med andre ord i strid med rettsforståelsen ellers i samfunnet.
Kommentar:
Regjeringa har tydeligvis forstått innholdet i det gamle munnhellet Om 100 år er allting glemt. For om 100 år vil garantert ingen av de ansvarlige kunne stilles til ansvar av det folket som har valgt dem.
Dette er i strid med rettsforståelsen i samfunnet, men det er dessverre helt i tråd med hvordan hvordan regjeringa har opptrådt under koronakrisa. For vår del har vi prøvd å få svar på noen svært enkle spørsmål, som ikke en gang kan ha med personvernet å gjøre.
Vi sendte brev til statsminister Erna Solberg ved hennes statssekretær og stabssjef Lars Øy. Brevet lyder som følger:
De omfattende tiltakene som er iverksatt i forbindelse med koronaepidemien er enestående i sitt slag i norsk historie. En så omfattende stenging av landet som vi nå opplever har aldri skjedd før. Derfor ønsker vi å vite:
– Hvem anbefalte regjeringen å gjennomføre så omfattende tiltak?
– Hvilken ordlyd hadde denne anbefalingen?
– Hva slags konsekvensutredning ble gjort før tiltakene ble iverksatt?
Vennlig hilsen
Pål Steigan
sjefredaktør i nettavisa steigan.no
Vi ble naturligvis ikke verdiget et svar, men mye tyder på at regjeringa Solberg kan ha grunner til å skjule sannheten om dette, grunner som ikke har med personvernet å gjøre. Det mest nærliggende er å tro at de har vært satt under press fra utlandet, men siden de ikke vil fortelle oss sannheten, er det vanskelig å kontrollere en slik mistanke. Men at det blir avklart lenge før det er gått 100 år, er vi temmelig sikre på.
Den danske forfatteren og satirikeren Robert Storm Petersen sa det slik:
Når man holder dinosaur, vil det ryktes byen over!
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
