Libyerne lider – Norges krigføring førte til katastrofe

6
De gode bombene. Norge var det fremste landet i bombinga av Libya. Skjermdump fra NRK Brennpunkt.

Av Antikrigsinitiativet.

Libyakrigen i 2011 er fremdeles et åpent, verkende sår, sier seniorforsker Morten Bøås fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

I en artikkel på Forsvarets Forum gir Morten Bøås en knusende dom over Libyakrigen i 2011, der norske F-16 jagerfly slapp 588 bomber over landet og ga et avgjørende bidrag til landets ødeleggelse.

«Uansett hva man måtte mene om intensjonene bak Natos intervensjon i Libya i 2011, er situasjonen på bakken udiskutabel. Libya er i dag så fragmentert at det er vanskelig å se for seg at nasjonal styring kan gjenopprettes i nær fremtid … Den store taperen er den libyske befolkningen som lever i et land uten en stat», skriver Bøås.

NATO lyktes med å kvitte seg med diktatoren Gaddafi (i strid med FN-mandatet), men mislyktes totalt i å bygge en ny stat da den gamle kollapset. 9 år senere lider libyerne fremdeles av følgene av krigen. Landet herjes av borgerkrig, der aktører fra flere fremmede stater har blandet seg inn. I følge Morten Bøås er det ingen utsikt til bedring i nær fremtid. En annen alvorlig konsekvens er at krigen har ført til en destabilisering av store deler av Nord-Afrika og Sahel. Jihadistiske opprør sprer seg i flere naboland og væpnede grupper benytter seg av libysk territorium for trening og organisering (se dokumentarfilmen «De gode bombene» som Terje Tvedt og Per Christian Magnus laget i 2013, og bli sjokkert!)

Krig på falsk grunnlag. Har vi lært?

I mars 2011 stemte alle partier på Stortinget for at Norge skulle bombe i Libya. I ettertid likner dette på en «krigspsykose» der falsk informasjon skapte et sterkt press på representantene om å godkjenne en angrepskrig. I dag vet vi at beslutningsgrunnlaget var manipulert. I september 2016 la en britiske Underhus-komite frem sin rapport om britenes deltakelse. Noen av funnene i rapporten var at:

– Gaddafi ikke hadde planer om å massakrere sivile. Denne løgnen ble spredt av opprørere og vestlige myndigheter, som baserte sin påstand på sviktende etterretning
– Trusselen fra islamistiske ekstremister, som hadde stor innflytelse på opprøret, ble ignorert. NATO-bombingen gjorde denne trusselen enda verre og ga IS en base i Nord-Afrika
– Frankrike, som initierte den militære intervensjonen, var motivert av økonomiske og politiske interesser, ikke humanitære
– Opprøret – som var voldelig, ikke fredelig – ville sannsynligvis ikke vært vellykket hvis det ikke var for utenlandsk militær intervensjon og hjelp
– Utenlandske medier, særlig Qatars Al Jazeera og Saudi-Arabias Al Arabiya, spredte løse rykter om Gaddafi og den libyske regjeringen
– NATO-bombingen kastet Libya inn i en humanitær katastrofe, og drepte tusenvis av mennesker og fortrengte hundretusener til, og forvandlet Libya fra å være det afrikanske landet med den høyeste levestandarden til en krigsherjet og mislykket stat

Libyakrigen er en lærebok i hvordan dagens kriger skapes og selges inn som uungåelige og nødvendige. Disse løgnene må antikrigsbevegelsen avsløre!

Denne artikkelen ble først publisert på nettsidene til Antikrigsinitiativet.

Les mer om Libya på steigan.no her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Mari Mari says:

    La meg se…Jemen, Syria…Nei!

  2. Avatar for tjatta tjatta says:

    De har lært å lage dysfunksjonelle stater i Israels nærområde. Mission accomplished. Kun noen få til igjen på listen nå. Men det hadde vært greit om han utelot “vi” her. Dette er “de” og ikke oss

  3. Bombingen av Libya var en terrorhandling, en ulovlig kriminell handling, og de ansvarlige er ikke stilt til ansvar for myrderiene. Norske politikere kan gjerne gjemme seg bak at de “trodde” eller at de ble forledet (total ansvarsfraskrivelse!) men det endrer ikke det faktum at bombingen var terrorisme.

    Krigen i Libya startet ut fra rykte om at Muammar Gaddafi hadde hentet inn afrikanske leiesoldater for å massakrere sitt eget folk, og at han kom til å gjennomføre et folkemord. Ryktene var designet av USA og utplassert av Gaddafi sine fiender via USA sine venner i Qatar, bl.a. El Jazeera.

    Og vi vet en sak om USA sine kriger og regimeskifter verden over: USA lyger ALLTID.
    http://hvamenerpartiene.com/vedlegg/Terrorens_ansikt.pdf

    Den største skampletten er likevel ikke terrorbombingen som satte en av de fremste statene i Afrika en generasjon tilbake eller henrettelsen av en statsleder, den største skammen er at Norge ikke har tatt et ærlig oppgjør med det som skjedde.

  4. Avatar for Mari Mari says:

    Samme gjelder Irak, Jemen og Syria. De synes akk så synd i de stakkars ungene de bomber mens de sier at det er for å befri landene fra totalitære ledere. De vet de lyger og vi vet de lyger så hva er poenget med å lyge?
    Men løgnene begynte jo allerede med tidligere Jugoslavia. NATO krig etter NATO krig og folk sitter fortsatt i sine stuer og lytter til løgnene som er konstruert som bortklaring og unnskyldning for å prøve renvaske seg samt døyve folks samvittighet. Og det fungerer altfor vel. Folk aksepterer at hele folkeslag blir utradert i frihetens og demokratiets navn som gir dem anledning til å heie på blodutgydelse som det var en fotballkamp.

  5. Dette fordi Gaddafi ikke ville være underlagt Federal Reserve og petrodollar systemet, men ville ha en egen valuta, gulldinaren, som skulle være backet opp av gullreserver og Libyas enorme olje, gass og mineralreserver. Gaddafi ville ha gulldinarer for oljen, ikke petrodollar, som kunstig gjør at dollaren -fiatpenger over alle fiatpenger - har etterspørsel.

    Gulldinaren bekymret også Sarkozy, fordi den også truet CFA francen, en valuta Frankrike bruker i 12 tidligere franske kolonier i Afrika samt i Guinea-Bissau og Ekvatorial-Guinea.

    Gaddafi nasjonaliserte Libyas enorme landressurser og fordelte velstanden blant befolkningen. Blant annet fikk nygifte 50 tusen dollar i bryllupsgave fra staten. Gratis utdannelse, gratis helsevesen, subsidiert drivstoff, biler, strøm og brød. De som vil bli bønder fikk jord, driftbygninger, maskinpark og buskap gratis. Innbyggerne hadde høyere levestandard enn i Østerrike og Australia.

    Regjeringer som nasjonaliserer landets ressurser og fordeler velstanden blant befolkningen er det verste den globale storkapitalen vet. Det er det motsatte av deres globalisme og hindrer storkapitalen å kjøpe opp landets ressurser og infrastruktur, og hindrer dem i å implementere neo-liberal markeds-økonomi som også privatiserer sosiale rettigheter. Da går storkapitalen øyeblikkelig til angrep, enten med økonomisk krigføring, fargerevolusjoner eller bevæpner et “opprør” eller militært som med Libya.

  6. Ja, du har jo helt rett. Det er merkelig hvordan statsledere som vil gå vekk fra petrodollar blir bombet og drept. Det skjedde Saddam Hussein i Irak, Muammar Gaddafi i Libya, og nå har Iran gått vekk fra (eller sagt at de skal gå vekk fra) petrodollar - og har dermed signert sin dødsdom.

    Årsaken til USA sin frykt for dette er åpenbart: De har 26 billioner (på amerikansk trillioner) US$ i gjeld, og eneste årsaken til at papiret de trykker opp som det står dollar på er verdt noe, er fordi narkotika og olje omsettes i dollar. Samtidig vet vi at Israel gjerne ser at landene rundt blir svekket.

    Det går en ondskapens akse gjennom Washington.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere