– Elbilsubsidiene utgjorde nesten 13 milliarder kroner i 2019

12
Elbillading i Oslo. Shutterstock.

I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv skriver tidligere toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse at elbilsubsidiene utgjorde nesten 13 milliarder kroner i fjor, og han stiller spørsmålet om hvilken klimaeffekt vi får for pengene.

Røse mener at subsidiene til elbilene er enda høyere enn det man har fått inntrykk av og at de først og fremst går til velstående husholdninger. Men det er usikkert hva slags klimaeffekt denne politikken har. Røses vurdering er at de norske elbilsubsidiene neppe er rasjonell klimapolitikk og bør reduseres. Hans beregning ser slik ut:

Røse utfordrer leserne til sjøl å lese hele innlegget hans og vurdere hans beregninger. Vi lar den utfordringa gå videre. Hele innlegget kan leses her.

Utslippsreduksjon ved hjelp av elbilsubsidier koster et sted mellom 5600 og 11.200 kroner pr tonn innspart CO2, ifølge SSB-forsker Geir H.M. Bjertnæs (Samfunnsøkonomen nr. 2-2016 – pdf). Det er svært dyrt sammenlignet med Klimadirektoratets beregninger i «Klimakur 2030» av hva andre typer utslippsreduksjoner koster, og kostnaden ligger også skyhøyt over dagens kvotepris i EU-systemet på cirka 300 kroner pr tonn C02.

I 2018 gjorde Faktisk.no en «faktasjekk» på påstanden om at «Norge sponser elbileiere med 40 milliarder i året,» og de kom til at den var «helt feil». Deres beregninger sa at elbilsubsidiene beløp seg til ca. 5,77 millliarder kroner. Deres beregninger er altså omtrent halvparten av det tidligere toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse har kommet fram til, så her spriker vurderingene kraftig. Kanskje Røse burde faktasjekke Faktisk?

At subsidiene i hovedsak går til velstående familier, kan det neppe være tvil om. Det er dermed mindre velstående familier som betaler for velstående familiers elbilbruk.

Fra den internasjonale elbilfronten meldes det at et pensjonsfond i USA har saksøkt styret i Tesla Inc og anklaget dem for «grenseløs grådighet» og for å ha «beriket seg på selskapets bekostning». Tesla har som kjent gjort toppsjef Elon Musk til en av verdens rikeste personer (nummer 31 på lista til Forbes). Så om ikke elbilsubsidiene har gitt klimaeffekter, så kan i hvert fall norske skattebetalere rose seg over å ha bidratt til Musks rikdom. Vi er med!

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Mari says:

    Ja, se der. Enda en gang blir det bevist at kapitalisme er sosialisme for de som har tykkere bankkontoer enn vi vanlig folk. Likevel påstår de at sosialisme er tyveri. Ok, de vet jo hva de snakker om, tydeligvis.

  2. Men vi har i det minste fått SpaceX. Det finnes kun vekst der pengesekken virkelig er - og det er ikke i det private. Jo mer vi snakker om privatisering, jo mer avhengig blir de private av offentlig støtte. Statsbudsjettet er jo årets viktigst stortingsbegivenhet.

  3. Utslippsreduksjon ved hjelp av elbilsubsidier koster et sted mellom 5600 og 11.200 kroner pr tonn innspart CO2, ifølge SSB-forsker Geir H.M. Bjertnæs (Samfunnsøkonomen nr. 2-2016 – pdf). Det er svært dyrt sammenlignet med Klimadirektoratets beregninger i «Klimakur 2030» av hva andre typer utslippsreduksjoner koster, og kostnaden ligger også skyhøyt over dagens kvotepris i EU-systemet på cirka 300 kroner pr tonn C02.

    I tillegg må man ta i betraktning at elbiler, selv de som kjører rundt på norske veier ladet opp av norsk vannkraft, slettes ikke er “nullutslippsbiler” slik de blir presentert som når man tar utslippene ved batteriproduksjon inn i regnestykket.

    I dag produserer de fleste europeiske bilprodusenter et visst antall elbiler for å klare å oppfylle EUs uhyrlige utslippsgrense på 95 g/km CO2 i gjennomsnitt per bil fordi dette per nå er teknisk umulig med forbrenningsmotorer dersom vi ikke velger å gå over til f.eks mopedbiler med bittesmå tosylindrete motorer. Men heller ikke her tar man ikke med utslippene fra batteriproduksjon i regnestykket. Undersøkelser har vist at disse utgjør mellom 150 og 200 kg per kwh-batterikapasitet, f.eks IVL Swedish Environmental Research Institute, og norske Sintef kom fra til 170 kg. Hvorfor later EU som om disse utslippene ikke finnes? Er det fordi de skjer utenfor EU?

    Når man tar i betraktning alle de andre ulempene med batterielbiler som begrenset tilgang til endel metaller og hva man skal gjøre med berget av ødelagte batterier som kommer om noen år er det å kaste blår i øynene på folk å si at dette er miljøvennlig ferdsel sammenlignet med fossilbiler. Når man i tillegg subsidierer den mest velbemidlete delen av befolkningen for å oppnå ikke-eksisterende utslippsreduksjoner blir det en forbrytelse.

  4. tjatta says:

    For ikke å snakke om det nærmest ikkeeksisterende bruktmarkedet for elbiler pga svekket ladeevne over tid. Som gjør dette til en konsumvare for de rike

  5. Ut i fra hva man kan se på Finn f.eks ser det ut til at det er et visst marked for brukte elbiler også, men spørsmålet er hva som skjer når den “eksplosjonen” av elbiler som er kjøpt i Norge de siste 5 åra blir 10-15 år gamle. I Norge skrotes fossilbiler når de er 17-18 år i gjennomsnitt og det er rust som er det største problemet, ikke det tekniske som f.eks motoren. Hvor gamle vil elbilene bli? De vil også ruste, men i tillegg har man usikkerhetsmomentet med batteriene. Det sier seg selv at man kjøper ikke et nytt batteri til 200k til en 10-15 år gammal bil. Her hefter det nok en viss usikkerhet mtp. hvor lenge batteriene vil vare uten å degraderes kraftig, f.eks de som har mottatt mye hurtiglading. Mange store og dyre “konsumvarer for de rike” som du kaller det vil kanskje ende som bybobiler fram og tilbake til jobb for de mindre bemidlete i framtida :thinking:

  6. Hvis man gerne vil gøre noget godt for miljøet og trafikken, så kan man starte med at fortrænge ens eget eietrang og forbrugsiver og se på bilkollektivet.no.
    Kapitalistisk økonomi er ikke istand til at løse miljø og sociale problemer for mennesker, den kan kun en ting og det er og fremme menneskers værste egenskaber.

  7. tjatta says:

    Bilkollektiv fungerer nok best i tettbefolkede områder. Og der er bilen snart irrelevant uansett

  8. Det kan være at det blir en “fra-kobling” mellom de to markedene også. Og at det ikke bare blir gamle pick-up’er som holder seg i pris, men hele fossilbil-parken. Her er markedet fortsatt fritt.

    Hvis de forbyr salg av nye fossilbiler fra 2025 som de babler om kan det fort bli et stort bruktmarked for eldre biler ja. Men man vet aldri hva økogalningene finner på, de har en ufattelig stor makt nå og gjør hva de kan for å ødelegge et system (transport og kraftverk) som har fungert bra i årtier.

    Angående batterielbiler tror jeg de nærmest blir en saga blott om noen år dersom det ikke skjer en uventet revolusjon i batteriteknologi. Framtidas biler tror jeg kommer til å bestå i stor grad av hybrider med kun elektrisk framdrift, et mindre batteri og en effektiv mindre (tosylindret) dieselmotor (eller gassmotor mange steder) som lager strøm. Det kan også godt hende at hydrogenhybrider vil slå an etterhvert, særlig hvis EU går inn for det. Hva vi gjør her på berget er fullstendig likegyldig selv om noen tydeligvis innbiller seg at Norges subsidiering og innførsel av batterielbiler er veeeldig viktig. Ting som ladekapasitet, nettkapasitet og tilgang på diverse metaller gjør at de aldri vil slå helt an. Tida vil vise.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

4 flere kommentarer

Deltakere