oss 100 kroner!
Av Terje Alnes.
Norske medier stiller villige opp for Tetzschner og Schei Grande når den aggressive anti-Kina kampanjen tiltar i styrke.
I begynnelsen av juni ble en internasjonal anti-Kina kampanje lansert. Konservative og liberale parlamentarikere fra flere land dannet organisasjonen IPAC – «The Inter- Parliamentary Alliance on China». Michael Tetzschner og Trine Schei Grande fra Stortingets utenriks- og forsvarskomite representerer Norge. « – Vi er bekymret for en verdensorden der et autoritært samfunn med totalitære tendenser får større global definisjonsmakt», sa Michael Tetzschner.
«Verdige» flyktninger
I de påfølgende ukene har vi sett en rekke utspill i norske medier, der de to betalte aktivistene fra IPAC har fått fremføre sitt anti-Kina budskap. Schei Grande fikk øyeblikkelig slippe til i «Dagsnytt Atten» på NRK og sa at hun vil avbryte forhandlingene om en økonomisk frihandelsavtale med Kina. Hun «tvilte på at vi kan stole på Kina og mener menneskerettighetssituasjonen i landet er for dårlig».
I en kronikk i Aftenposten denne uken sier Tetzschner at «– Vi må gi asyl til demokratiforkjempere som nå er i fare.» Han siktet til folkene bak opptøyene i Hong Kong, som visstnok deler vårt vestlige, liberale verdigrunnlag. Endelig har høyresiden funnet «ekte» flyktninger som er verdige asyl i Norge. Så får heller Moria-barna, og andre ofre for Norges kriger i Afghanistan, Irak, Syria, Libya osv., tre til side og stille seg enda lenger bak i køen.
«Verdens største diktatur»?
Dagen etter var kampfellen Trine Schei Grande ute i samme avis og kalte Kina for «verdens største diktatur». « – Det er kjempebra at Høyre kom på hvorfor vi har asylinstituttet. Jeg er helt enig med ham», sa hun. Også Venstre vil altså prioritere opposisjonen fra Hong Kong, fremfor de mest utsatte flyktningbarna som lider under Tetzschners og Schei Grandes støtte til Vestens endeløse krigføring, kriger som har skapt millioner av flyktninger de to siste tiårene.
Schei Grande slenger ut en lettvint påstand om Kina som «diktatur». Dette stemmer dårlig overens med det faktum at 80 millioner kinesere reiste frivillig hjem til «diktaturet» etter utenlandsferien sin i fjor. Det er vel tvert imot slik at disse lever gode liv og setter pris på den enorme velstandsutviklingen som Kinas Kommunistiske Parti er ansvarlig for.
Tetzschners og Schei Grandes venner
Michael Tetzschner og Trine Schei Grande er talspersoner for den amerikanske «verdensorden», slik den ble etablert etter 1945. Det gjør vondt for vestlige konservative og liberalere at USAs makt og innflytelse forfaller, og at Kinas innflytelse øker i takt med den kinesiske økonomiens vekst. Dette er bakgrunnen for at Kina angripes politisk og økonomisk, og trues militært av den forvokste amerikanske krigsmakten.
Sentralt i IPAC står to hardbarkede neokonservative senatorer fra USA – Marco Rubio og Bob Menendez. Begge har åpent erkjent å arbeide for regimeskifte i land som står opp mot USAs «verdensorden». Begge er villige til å bruke alle midler for å sikre amerikanske interesser, på tvers av all internasjonal lov og orden. Det er på bakgrunn av dette vi må forstå hvorfor en organisasjon som IPAC dukker opp nå.
Rubio har bl.a. arbeidet for regimeskifte i Venezuela siden 2014. Dette har resultert i flere kuppforsøk med amerikansk støtte, og innføring av knallharde sanksjoner som har rammet sivilbefolkningen. Senator Bob Menendez har bl.a. introdusert og støttet «Israel Anti-Boycott Act», som gjør det til en føderal forbrytelse for amerikanere å oppfordre til boikott av Israel og israelske bosetninger i de okkuperte palestinske områdene. Menendez er også en fiende av Julian Assange, og ba i 2018 visepresident Mike Pence om å innlede samtaler med Ecuador om å trekke tilbake asylet for Assange.
Hvem er opposisjonen i Hong Kong?
Alle som setter seg inn i historien skjønner at Hong Kong er kinesisk. Dette endres ikke av at den gamle imperialistmakten Storbritannia gjorde Hong Kong til koloni på 1840-tallet. Ingen må tro at kolonien Hong Kong var et demokrati. Guvernøren – utpekt av den britiske regjeringen – hadde all makt, og plasserte sine folk i alle sentrale posisjoner. Stemmerett fantes ikke. Da Storbritannia og Kina i 1984 skrev under prinsippavtalen om tilbakeføring av Hong Kong til Kina (gjeldende fra 1997), var dette i realiteten en demokratisk revolusjon som sikret et slags «folkestyre» for første gang i koloniens historie.
I mange år har ledere for Hong Kongs opposisjon møtt og lagt planer sammen med amerikanske politikere, og oftest med de som er helt til høyre. En av dem, Joshua Wong, har i årevis pleiet nære relasjoner med noen av de verste haukene i Washington. Deres sterkeste allierte inkluderer republikanske senatorer som Ted Cruz, Marco Rubio og Tom Cotton, som nylig ba det amerikansk militæret slå ned protestene fra «Black Lives Matter». Hong Kong har fungert som en magnet for det amerikanske og europeiske ytre høyre. Mange amerikanske hvite nasjonalister, og ukrainske nynazister fra den fascistiske paramilitære gruppen Azov-bataljon, har deltatt i de voldelige opptøyene.
Tilhengere av Hong Kong-protestene har hevdet at Kinas kommunistiske parti står bak «Black Lives Matter». Da en afro-amerikansk kvinne i Hong Kong ville arrangere en støttemarkering i forbindelse med George Floyd-drapet, opplevde hun så mye trakassering at hun avlyste markeringen.
Et sterkt forretningsoligarki motsetter seg aktivt at Kina skal overta Hong Kong, slik dette er avtalt i prinsippavtalen fra 1984. Jimmy Lai, en milliardær og media-mogul omtalt som «Asias Rupert Murdoch«, er en stor finansiell støttespiller for Hong Kongs protestbevegelse, som sikres massiv støtte i Lais medier. For dette hylles han i USA og vestlige medier som en som «står opp mot Kina».
Vestlige, liberale hyklere
Mens Tetzschner og Schei Grande hauser opp «demokratiforkjemperne» i Hong Kong, lider Julian Assange en langsom død i engelsk høyrisikofengsel, for å ha avslørt krigsforbrytelser og løgner om krigene som de to norske IPAC-aktivistene har stilt seg bak. Samtidig lever Edward Snowden i eksil i Russland for å ha avslørt USAs kriminelle, globale masseovervåkningsregime. Dette stiller anklagene som rettes mot det kinesiske teknologiselskapet Huawei i et latterlig lys.
De vestlige liberalernes hykleri kjenner ingen grenser.
Spartakus.no har sendt e-post til både Michael Tetzschner og Trine Schei Grande med spørsmål om deres tilknytning til IPAC. Ingen av dem har besvart henvendelsen.
Relatert sak: Ny anti-Kina organisasjon med norske politikere i styret
Kilder:
«Norske toppolitikere deltar i ny, global allianse om Kina. Kald krig-tankesett, svarer kineserne», Aftenposten.no 11.06.20, «Trine Skei Grande vil avbryte forhandlingene med Kina – NHO reagerer», Nettavisen.no 11.06.20, «Alle verdens borgere kan nå arresteres for kritikk av Kinas kommunistparti», Aftenposten.no 12.07.20, «Hong Kong’s pro-democracy movement allies with far-right US politicians that seek to crush Black Lives Matter», thegrayzone.com 09.06.20
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
