Medieforsker: – Hva skal vi med Faktisk.no?

0

Faktasjekksiden Faktisk.no holder seg ikke til nøytral faktasjekking.

Kjersti Thorbjørnsrud er forsker i politisk kommunikasjon, medier, migrasjon, journalistikk, offentlig politikk og administrasjon ved Institutt for samfunnsforskning. Hun har skrevet en viktig kronikk i Aftenposten under tittelen – Hva skal vi med Faktisk.no? Der skriver hun innledningsvis:

Pressens etikkregler tillater både harde vinklinger og journalistikk med et politisk ståsted. Men hvem vurderer om Faktisk.no følger sitt helt spesielle mandat om å være nøytrale faktasjekkere?

Denne uken behandlet Pressens Faglige Utvalg en ny klage mot Faktisk.no. Det er tredje gang i år at redaksjonen som ble etablert for å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter, er klaget inn for brudd på Vær varsom-plakaten.

Som vanlig ble de frifunnet.

Hun peker også på at «Faktisk.no fra 2020 har utvidet sitt repertoar fra faktasjekk til den mer omfangsrike sjangeren innsikt, der hensikten er å «avdekke og forklare større sammenhenger, fenomener og utfordringer»».

Thorbjørnsrud skriver at det at Faktisk.no stadig klages inn for PFU i og for seg ikke behøver å bety at etiske prinsipper er brutt eller mandater overtrådt. Men likevel «når redaksjonen jevnlig får kritikk fra folk som opplever at redaksjonen har en agenda, er det verdt å kaste et blikk på de sakene det er strid om.«

Når Faktisk.no vinkler og spisser

«Sammensatte fenomener kan sjelden beskrives med to streker under svaret. Hvordan man toner ned eller opp, vekter, fortolker og setter sammen flere opplysninger for å belyse en kompleks sammenheng, gjenspeiler uunngåelig et verdisyn og et ståsted.

I sakene der Faktisk.no har møtt kritikk og klager, er det nettopp presisjon, vinkling og fortolkning som diskuteres. Og til tross for at PFU har frikjent Faktisk.no i alle saker de har behandlet, viser de i sine begrunnelser ofte en forståelse for klagerens perspektiv.

Det gjelder for eksempel i en klagesak der det at en opplysning sto i hermetegn ikke ble vektlagt av Faktisk.no, som like fullt vurderte den som en villedende faktapåstand.»

Det oppslaget Faktisk.no lagde mot steigan.no er et typisk eksempel på det Thorbjørnsrud er inne på her. De gikk til angrep på vår artikkel om Norges gavmildhet og Bill Gates: Erna Solberg gir 13 milliarder skattekroner til Gates-alliansen. Der skrev vi blant annet om den kontrollerende posisjonen til Gates-stiftelsen i verdens helse- og vaksineorganisasjoner. Faktisk.no publiserte artikkelen: Bill Gates kontrollerer ikke vaksineorganisasjonene som får penger av Norge og gitt oss karakteristikken helt feil. Men da hadde de først valgt å tolke kontrollerende posisjon som flertalsposisjon, noe vi aldri hadde påstått. Og så slo de denne ikke-framsatte påstanden over ende og ga oss strykkarakter. Men de hadde altså «faktasjekket» noe annet enn det vår analyse gikk ut på. Da går de fra å være faktasjekker til å være politisk aktør.

Thorbjørnsrud viser også til det eksemplet der Faktisk.no valgte å delegitimere en bevegelse. Det gjelder en sak som skiller seg ut ved at den ikke bygger på sjekk av fremsatte opplysninger overhodet. I stedet spør den: «Hvem styrer egentlig «Folkeopprøret mot klimahysteriet»?» Det var ei gruppe på Facebook som plutselig fikk voldsom oppslutning og som per 26. juni 2020 har 170,000 medlemmer.

Det oppsiktsvekkende i denne saka er at ingen hadde interessert seg offentlig for hvem som sto bak denne gruppa, og at det er liten grunn til å tro at noen ville gjort det heller. Det var Faktisk.no som lurte på det og de fant ut at noen av de som sto bak kunne knyttes til islamfiendtlige og andre ytterliggående grupperinger. Det er tydelig at Faktisk.no regnet dette som kompromitterende opplysninger, og at det var grunnen til at de lagde dette oppslaget.

Hadde oppslaget kommet i et vanlig nyhetsmedium hadde det kanskje vært et skup, men det kom på Faktisk.no, og som Thorbjørnsrud skriver: «Den er imidlertid ikke et eksempel på det Faktisk.no, ut ifra sitt mandat, skal drive med.»

Og Thorbjørnsrud konkluderer slik:

I mylderet av (des-)informasjon i dagens mediesamfunn er det behov for noen som er dedikerte og dyktige til å kontrollere fakta. Faktisk.nos prinsipp om åpenhet er dessuten etterlengtet. Norsk presse beskriver for sjelden hvordan en sak er blitt til og hvordan de har jobbet med den.

Men hvis Faktisk.no vinkler og spisser saker på linje med pressen for øvrig, der det de velger å grave i, gjenspeiler en overordnet verdiorientering, hva skal vi da med Faktisk.no? Og hvem i all verden skal bedømme faktadommeren?

Det er svært viktig at en forsker som Kjersti Thorbjørnsrud tar opp disse prinsipielle spørsmålene. Mediene har vært altfor feige, eller hva det er, til å gjøre det til nå. De har heller ikke tatt opp et annet prinsipielt spørsmål, som Eva Thomassen har tatt opp, og som kan formuleres slik:

Med hvilken rett publiserer Faktisk.no svartelister over privatpersoner på nettet? Det må da være i strid med Vær varsom-plakaten, og antakelig også med norsk lov.


PS:

18. juni fikk jeg en telefon fra NRK fordi de gjerne ville ha en studiodebatt mellom Kristoffer Egeberg i Faktisk og meg på vegne av steigan.no. Jeg sa naturligvis umiddelbart ja. Men Faktisk.no ville tydeligvis ikke møte meg. Og det er vanskelig å tro at de ikke hadde tid. Det var synd. Jeg tror det kunne ha blitt veldig moro.


Les også: Er Faktisk.no habile når de rykker ut til forsvar for Bill Gates?

Advokat: – Påstandene fra Faktisk.no mot steigan.no uholdbare

Gates vs. Steigan


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelWashington ser sult i Syria som «en mulighet»
Neste artikkelHva skjer når Israel skal annektere Vestbredden?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).