oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
Faktisk.no er ikke en privat sandkasse for journalister som liker å grave. Er gapestokken gjeninnført?
Faktisk.no ble etablert i 2017 i forbindelse med stortingsvalget i Norge. Ideen kom fra USA og presidentvalget der i 2016. Begrepet fake news oppsto da Donald Trump overraskende vant presidentvalget over Hillary Clinton.
Faktisk.no eies av de største mediene i Norge, VG, Dagbladet, NRK, TV2, Amedia og Polaris Media, og de samarbeider med NTB . Samarbeidet med NTB gjør at faktasjekkrapporter blir publisert i NTB- portalen, som leverer stoff til de fleste mediehus i Norge.
Faktisk.no er tilknyttet det amerikanske faktasjekkestedet Poynter Institute’s Fact-checking Network. Det internasjonale faktasjekknettverket IFCN Donorene er topptunge. Google er en, Soros en annen, Facebook en tredje, National Endowment for Democracy (CIAs sivile front) en fjerde.
Gjennom IFCN har faktisk.no tilgang til databaser med ferdigsjekkede «sannheter» på 70 språk.
I disse dager er faktisk.no vertskap for en konferanse i Oslo, Global Fact7, i regi av IFCN. En happening hvor med 500 faktasjekkere fra 80 land er påmeldt.
«A fact-checking army from 80 countries is heading to Norway” med motto “Fact- checkers of the world unite!” (konferansen foregår digitalt på grunn av korona-krisen.
I 2017 ble Faktisk.no del av Facebooks faktasjekksamarbeid. For å kunne samarbeide med Facebook må faktisk.no være medlem av IFCN. Her er det tette bånd.
Faktisk.no har gjennom samarbeidet med Facebook tilgang til verktøy og funksjoner som kan gi Faktisk.no informasjon om hva som skrives på Facebook og av hvem.
Dette samarbeidet gir Faktisk.no ikke bare mulighet til å faktasjekke folk, men også å henge ut folk. Ikke bare ved at artikkelen din er «flagget» på Facebook, men navnet ditt blir oppført på en liste Faktisk.no har liggende åpen på sin facebookside.
Dette siste har jeg erfart. Jeg ble faktasjekket i 2017. Jeg skrev på Facebook.
Jeg fikk «faktisk helt feil» eller «rødt kort» av faktisk.no. Hva har så skjedd med meg og det «røde kortet»? Jeg står oppført på Faktisk.nos liste på deres facebookside. Der alle som er faktasjekket står, tilgjengelig for alle. Ved siden av navnet mitt står det «røde kortet» sammen med link til faktasjekkrapporten.
Skriver man noe på Facebook så overlater man sjela og skjebnen sin til Zuckerberg.
Det er greit, men er det like greit at Faktisk.no opererer med en liste som for alltid er tilgjengelig for alle? Som for mitt vedkommende er en svarteliste. En liste jeg ikke har mulighet til å få fjernet navnet mitt fra. Et innlegg på Facebook kan man tross alt slette.
Det er ingen dialog før en faktasjekkrapport plutselig publiseres. Riktignok har man tilsvarsrett. Men rapporten er allerede skrevet og navnet og det røde kortet er allerede på faktisk.nos liste. Faktisk.no venter ikke på tilsvaret. Tilsvaret er gjemt i rapporten. Listen er alfabetisk etter fornavn. Jeg står etter Erna. Mitt navn er i godt selskap. Det er bare det at jeg er en privatperson. Det samme kan man ikke si om Erna. Ved siden av Erna lyser det et «grønt kort»- «helt sant». Ved siden av meg et «rødt kort» «helt feil».
La oss si at Faktisk.no har jussen på sin side, da dukker det imidlertid opp nye spørsmål.
Som nevnt samarbeider Faktisk.no med NTB. Alle medier i Norge har derfor tilgang til faktasjekkrapporten. Faktasjekker eierne av Faktisk.no faktasjekkrapporten før de publiserer den? Gjør VG, Dagbladet, NRK, TV2 som eier Faktisk det?.
Jeg fant meg selv tapetsert over en hel side i VG. Uthengt som en løgner. Det har jeg ingen mulighet til å motbevise. Dommen er falt.
Les: Hva er sannheten om Norges bistand til Syria?
Mitt spørsmål er om eierne av Faktisk.no har gitt fra seg redaktøransvaret til Faktisk.no? Er PFU og Datatilsynet komfortabel med dette? Jeg er ikke komfortabel med å bli hengt ut som en løgner. Er det god presseskikk å legge ut offentlige svartelister over privatpersoner? Er dette i tråd med Vær varsom-plakaten?
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
