Farlig konfrontasjon mellom atommaktene India og Kina

2
Illustrasjon: Shutterstock

Det har flytt blod og soldater er blitt drept i grensetrefninger mellom indiske og kinesiske soldater langs det som kalles Line of Actual Control (LAC) («Den faktiske kontrollinjen»), som er de facto grense mellom de to landa i Himalaya. (Se kart.) Minst 20 indiske soldater skal være drept. Kina har ikke oppgitt noen tapstall, men indiske kilder hevder at det skal være drept eller såret 45 soldater på kinesisk side. Begge parter beskylder den andre for å ha utløst kampene.

Å si at dette er alvorlig, er ingen overdrivelse. Kina og India er begge atommakter, og de har om lag 1,4 milliarder innbyggere hver. De er også økonomiske giganter og i prinsippet er de samarbeidspartnere gjennom BRICS og SCO. Begge parter har alt å tape på ei opptrapping av den militære konflikten.

Modi og Xi holder hverandre i handa under det siste møtet i BRICS 3. juni 2020. Ikke fullt så hjertelig to uker seinere. Shutterstock

I India får Kina skylden for at det kom til blodige kamper, og der kreves det hevn og sanksjoner mot den store importen fra Kina som gir dem et handelsoverskudd på 53 milliarder dollar. Både Kina og i enda høyere grad India har store økonomiske problemer å løse på grunn av den globale krisa. Selv om det ikke skulle komme til krig, men til økt militær spenning, vil det skade begge land økonomisk.

Les: Ulmende grensekonflikt mellom Kina og India

Kinas utenriksminister Wang Yi snakket på telefon med sin indiske kollega S. Jaishankar 17. juni 2020. De ble enige om å «deeskalere situasjonen», men dette referatet i Deccan Chronicle viser at det ble utvekslet harde ord før det kom så langt.

Den indiske utenriksministeren beskyldte Kina for å ha gjennomført en bevisst og planlagt aksjon og krevde at Kina må korrigere sin politikk. Han sa at de kinesiske soldatene hadde tatt sikte på å «bygge en struktur» på indisk side av demarkasjonslinja for på den måten å endre status quo.

Men den kinesiske utenriksministeren slo tilbake, og sa at det var indiske tropper som angrep de kinesiske soldatene først, og han krevde en grundig undersøkelse av episoden og at «de ansvarlige må straffes».

Etter dette ble de altså enige om å behandle konflikten «på en ansvarlig måte» og «ikke gjøre noe som kan eskalere konflikten».

Den offisielle kinesiske avisa Global Times skriver at grensekonflikten ikke vil påvirke Kinas samarbeid med India. Men avisa antyder også at USA kan stå bak opptrappinga for å trekke India inn i sin strategi for regionen.

Det er i øyeblikket liten grunn til å tro at grensetrefningene vil føre til en større krig mellom India og Kina, men en mindre grensekrig kan dessverre ikke utelukkes. Når det er drepte, eventuelt på begge sider, innskrenkes handlingsrommet for fredelig problemløsning. USA ville ha alt å vinne på en isfront mellom Kina og India. Fram til nå har USA kontinuerlig tapte posisjoner på det asiatiske kontinentet og Kina har vunnet, til dels i samarbeid med India. I Pentagon snakkes det stadig om en «kommende krig med Kina», og skal USA kunne vinne en slik krig, må de ha allierte. Det er i dette perspektivet grenseterfningene mellom verdens to mest folkerike land blir virkelig alvorlig.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. I den grad norsk presse skriver om dette militære sammenstøtet i det hele tatt,framstilles det slik at dette må Kina være ansvarlig for. Noen tvil om det finnes det lite av.
    Skal USA ha noen sjans til å vinne den planlagte krigen mot Kina nytter det ikke med tre hangarskip rundt Kinas kyst som nå. Kina må angripes fra alle mulige vinkler og Japan og Australia har fått seg tildelt særoppdrag.
    Mye tyder på at USA har oppildnet Indias herskere til å vise muskler mot Kina. Det er helt avgjørende at India blir en sentral medspiller til USA/Nato skal en krig mot Kina lykkes.
    programmet for tysk militarisme går på en ekstrem oppbygging av Marinen som også ønsker seg et hangarfartøi. Interessant nok begynner en strateg å snakke om at Det Indiske Hav blir sentralt for den nye tyske flåten. Tidligere har man lovet å understøtte USA med en fregatt rundt SørKina havet. (wsws 17 juni)
    Allerede for 10-15 år siden drev de amerikanske strategiske tenketankene på med dette Uighur-spørsmålet. Allerede den gang var man enige om at Kinas akilleshæl var Uighurene. Og tusenvis av Jihad-uighurer innfant seg blant Qaida i Syria hvor de fikk solide erfaringer.
    Dess mer vi nærmer oss shooting wars over den ganske verden,dess mindre interesse for militære hendelser og spørsmål.

  2. tjatta says:

    India danser ikke etter USAs pipe. De står nærmer Russland. Kina regnes som en direkte trussel og har vært det i mange år. Himalaya har vært den naturlige bufferen mellom disse. Etter overtakelsen av Tibet har de rykket helt fram mot grensen. Kinesiske pass har et kart hvor deler av India er inkludert. Med kinesiske baser i Pakistan og Sri Lanka er det India som er omringet. Ikke Kina

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere