Energibransjen krever feil tiltak

3
Foto: Energi Norge
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Korunakrisen har snudd opp-ned på det meste, også i energibransjen. Det er bl.a. positivt – synes jeg – at vindkraftbransjen har fått så store problemer at det en periode rett og slett kan bli pause i utbyggingen. Bransjen tjener enda mindre enn før, og trenger nye støtteordninger for at millionbeløp fortsatt skal kunne sendes til skatteparadiser. Men bransjen har også problemer med vannkrafta når strømprisen nå til dels er kommet under 20 øre/kWh (kompenseres riktignok delvis ved at nettleia har fortsatt å stige).

Som kjent har mange argumentert med at energieffektivisering av bygg og oppgradering av eldre kraftanlegg vil kunne gi like mye ny kraft som vindkraft, med betydelig mindre skadevirkninger. Bransjens motargument har vært at vannkraftanleggene har betalt så mye skatt og avgifter (i motsetning til vindkrafta), at det er lite igjen til nye investeringer. Det såkalte Sanderud-utvalget leverte sin innstilling i høst, men forslagene ble så dårlig mottatt av bransjen at utredningen ble skrotet like etter høringsfristen.

Nå tar bransjen selv initiativ – ikke for at vindkrafta skal skattlegges som vannkrafta – men for at vannkrafta skal få (nesten) like gunstige forhold som vindkraftnæringen (et sterkt redusert skatte- og avgiftsnivå). Det er den nye direktøren i Energi Norge (Knut Kroepelien) som fremmer dette meningsløse forslaget. Det er selvfølgelig mulig å finne mye bedre løsninger enn å fjerne statlige, fylkeskommunale og kommunale inntekter, og å la overskuddet bli disponert uten krav og betingelser til lederskapet i en bransje som i stadig mindre grad er i stand til å tenke samfunnsøkonomisk og på sine norske eiere (strømkundene). Bedre «rammebetingelser» til kraftbransjen er ingen god løsning.

Derimot er den løsningen Motvind Norge foreslo i desember god: En del av grunnrenteskatten kraftverkene betaler (til staten), burde settes av til et investeringsfond. Kraftverk som trenger investeringsmidler til oppgradering av eldre kraftverk, vil fra dette fondet kunne få de investeringsmidler de trenger. Det samme gjelder midler til mer beskjedne utvidelser. Også vindkraftnæringen burde betale grunnrenteskatt til dette fondet.

Det vil være farlig for norske strømkunder og norsk industri om den eksisterende kraftnæringen skulle få enda større midler til disposisjon til egen spekulativ virksomhet. Den sentraliseringen som skjer i bransjen, har svekket den lokale kontrollen med bransjen og dens ledere. Et investeringsfond vil – i alle fall i prinsippet – være politisk styrt. Det er trist å se hvordan energibransjen utvikler seg – bort fra det som har vært den opprinnelige hensikten: En bransje som skal gi norske husstander og norsk industri en sikker og stabil energi som også skal være rimelig – uten at verdens næringsliv raser sammen.

Du kan lese andre artikler av Odd Handegård her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. I skrivende stund er strømprisen 2 komma 35 øre kilowatten. Med avgifter og nettleie betaler vi her i landet rundt 50 øre kilowatten, dvs. varierende strømpris slår lite ut for forbrukerne og ved lav strømpris er det ingen grunn til å bruke mer strøm.

    Hvordan er det for resten av Europa? Det eksporteres strøm så kablene nesten gløder, for 2,35 øre kilowatten. Elavgift? Nepper. Enøkavgift og grønne avgifter som gir milliarder i støtte til vindkraft? Neppe. Nettleie? Tviler sterkt. (Her må noen korrigere meg hvis jeg tar feil !!!) Jeg tror norsk kraft nå blir gitt vekk til utlandet, mens nordmenn fortsatt betaler ganske romslig. Men noen må jo betale for utenlandskablene …?

  2. For å korrigere litt, først: Det er prisen i mottakerområdet (elspotområde) som gjelder. Når det f.eks i skrivende stund sendes kraft fra NO2 til DK1 (Jylland) er det prisen på 19,1 €/MWh for DK1 som gjelder, som er nøyaktig 10 ganger prisen i NO2.

    Dernest kan en vel neppe si at det eksporteres strøm så kablene “gløder” for øyeblikket selv om det har vært nettoeksport fra nyttår på forholdsvis beskjedne 5 TWh per uke 23. Selv med superlave norske priser begrenses eksporten av vedlikehold og feil på linjer og kabler for øyeblikket, og perioder med mye vind- og solenergi i nabolandene. Vi har fortsatt over 60 TWh med snø som skal smelte i magasinområdene og et hydrologisk overskudd ift. normalen på 27 TWh. Gitt en normal utvikling med nedbør resten av året vil vi få et solid kraftoverskudd. Sikker kan man selvsagt aldri bli med et værbasert kraftsystem, får vi en tørr sommer og en kald og tørr høst vil kraftprisene skyte i været til mer normale nivåer.

    https://www.nve.no/media/10077/2020_23_kraftsituasjonen.pdf

  3. Takk for et opplysende og korrigerende svar :slight_smile:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere