Krigen i Libya og den strategiske balansen i det indre Middelhavet

0
Illustrasjon: Shutterstock

Krigen i Libya mellom den Tripoli-baserte Government of National Accord (GNA) og den Benghazi-baserte rivaliserende regjeringa med sin Libyan National Army (LNA) fortsetter for fullt. Tyrkia har gått tungt inn på GNAs side og har sendt tusenvis av terrorister fra Syria til Tripoli.

Egypt, som støtter LNA, har forsøkt å få til en våpenhvile. Dette forslaget fikk støtte fra USA, EU og Russland, med Tyrkia har avfeid det, skriver Southfront. I begynnelsen av juni 2020 sendte Egypt en massiv militærkonvoi til grensa mot Libya, klar til å støtte LNA.

LNA og deres general Khalifa Haftar var nær ved å nedkjempe GNA-styrkene da Tyrkia intervenerte. Tyrkias intervensjon har drevet LNA tilbake og deres posisjoner i havnebyen Sirte er blitt angrepet av de tyrkiske styrkene. Tyrkia har også styrket luftforsvaret til GNA.

Samtidig har Hellas styrket forbindelsen med Egypt og den greske utenriksministeren Nikos Dendias er ventet til Kairo 18, juni for å utarbeide en avtale om undersjøiske grenser dem i mellom i det indre Middelhavet. Dette melder det italienske nyhetsbyrået Agenzia Nova. Dendias har allerede undertegnet en tilsvarende havrettsavtale med Italia. Dette har irritert Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, som satser på sin avtale med GNA-regjeringa i Libya for å dele store områder mellom Libya og Tyrkia.

Den militære situasjonen i Libya 10. juni 2020 ifølge Sothfront.

NATO-landene Tyrkia og Hellas står altså her på hver sin side i noe som er en krig i Libya og en havrettskonflikt i Middelhavet, og Hellas har med seg NATO-landet Italia på sin side. Det virker foreløpig ikke som om det er mye NATO kan gjøre med det.

På den andre sida er NATO i høyeste grad ansvarlig for den krigen som pågår nå. Den er et direkte produkt av den katastrofale krigen som NATO, med Norge og den rødgrønne regjeringa i første linje, førte mot Libya i 2011. Krigen førte til at det mest velstående og mest velfungerende landet i Afrika ble ødelagt og partert mellom ulike jihadistgrupper. Det banet veien for menneskesmuglere, slavehandlere og andre gangstere, og altså fram til den krigen som pågår nå.

Les om Libya på steigan.no her.

MiddleEastEye melder at GNA-styrkene gikk amok da de erobret byen Tarhuna fra LNA. De arresterte masser av folk, satte fyr på bygninger og plyndret det de kunne komme over. Det hevdes også at de gjennomførte vilkårlige henrettelser.

På Facebook har GNA helt siden september 2019 sagt at de ville gjøre Tarhuna til «et nytt Tawergha», noe som er illevarslende nok. I 2011 gjennomførte de NATO-støttede terroristene en omfattende nedslakting av den svarte befolkninga i Tawergha. Siden fordrev de resten av befolkninga fra byen. Det var så omfattende at Human Rights Investigation mener at det er riktig å kalle det «et folkemord». NATO ga flystøtte til terroristene da de angrep Tawergha.

Dette er bakgrunnen for den frykten innbyggerne i Tarhuna opplevde da GNA varslet «et nytt Tawergha».

Krigen i Libya handler om olje, om de store vannreservene under ørkensanda, og om den strategiske balansen i hele det indre Middelhavet. Tyrkias ny-ottomanske politikk og militære ekspansjon utfordrer hele den ustabile balanse i denne dele av Middelhavet og tvinger fram nye allianser, slik vi ser i forbindelsen Hellas, Italia og Egypt.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelDet anti-kinesiske deliriet
Neste artikkelEnergibransjen krever feil tiltak