Den amerikanske våren er her

0
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

Opprøret i USA har klare likheter med den arabiske våren. Begge har rot i en dødelig kombinasjon av økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse. Som i Midtøsten stemples opprørerne som «terrorister».

Det som ble kjent som «den arabiske våren» startet da den tunisiske grønnsakhandleren Mohammed Bouazizi i desember 2010 brant seg selv til døde, som et uttrykk for politisk avmakt. Handlingen fikk enorm symbolsk betydning. Den skapte en bølge av demonstrasjoner som i løpet av våren 2011 spredte seg over hele landet. Protestene i Tunis ga snart gjenlyd i hele Midtøsten, og knapt noe land i regionen ble upåvirket. Årsaken til opprøret fant nyhetskanalen Al Jazeera i «den dødelige kombinasjonen av økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse.»

Startskuddet for «den amerikanske våren» kan lett tidfestes til mandag 25. mai 2020, da afroamerikaneren George Floyd ble drept av politiet i Minneapolis. I 8 minutter og 46 sekunder presset politimannen Derek Chauvin kneet mot nakken til offeret, mens to andre betjenter hjalp ham med å holde Floyd nede på bakken. I dødsangst ropte mannen «I cant’ breath» gjentatte ganger, til ingen nytte. En fjerde politimann var passiv tilskuer. https://www.youtube.com/embed/Ve8S0rGd9-c?version=3&rel=1&fs=1&autohide=2&showsearch=0&showinfo=1&iv_load_policy=1&wmode=transparent

Drapet er dokumentert i flere videoopptak, og hele verden har sett de grusomme scenene. Under «den arabiske våren» var bruk av sosiale medier avgjørende for at opprøret kunne spre seg. På samme måte spres de groteske bildene av Floyd nå over hele verden. Bildene fungerer som bensin på bålet for et opprør USA ikke har sett maken til.

Mer enn rasisme

Rasistiske drap utført av politifolk er ikke noe nytt i USA. Flere ganger har slike kriminelle handlinger utløst demonstrasjoner og opptøyer. Drapet på Rodney King i Los Angeles i 1992, og på den ubevæpnede tenåringen Michael Brown i Ferguson i 2014, er bare to av en lang rekke politidrap som har ført til opptøyer.

Gravel Institute

Men denne gangen er det langt mer alvorlig. Opptøyene nå er blitt så omfattende fordi Al Jazeeras analyse av årsakene til «den arabiske våren» er treffende for situasjonen i USA; nemlig «den dødelige kombinasjonen av økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse.»

Det er et opprør mot ekstrem sosial urettferdighet og rasisme, det er rett og slett et opprør mot systemet – en kapitalisme med et umenneskelig ansikt. Titalls millioner amerikanere er i praksis utestengt fra helsetjenester og muligheter til å ta utdanning. Koronapandemien har slått bunnen ut av den amerikanske økonomien og gjort over 40 millioner arbeidsledige. Matkøene er kilometerlange. Verre skal det bli. I juli vil nemlig millioner av ledige miste arbeidsledighetstrygden, som i USA bare er en ytelse som mottakeren nyter godt av en kort periode. Sommeren kan derfor bli heftig. Vi får en situasjon der titalls millioner nærmest står på bar bakke, og der stadig flere mister troen på fremtiden.

Folk kan holde ut vanskelige tider hvis utsikten til bedring kan sees i horisonten, men det er ingen grunn til optimisme slik situasjonen i USA er nå. Derfor kan «den amerikanske våren» strekke seg inn i sommeren.

Militære styrker settes inn mot eget folk

Som i diktaturer er myndighetene livredde for at dette skal eskalere. Derfor setter de inn militære styrker mot sitt eget folk. Politiet, som er dårlig utdannet og ekstremt voldelig, klarer ikke jobben selv. Da demonstranter samlet seg foran Det hvite hus 29. mai ble Trump plassert i en underjordisk bunker. Derfra gikk han tilsynelatende amok på Twitter, og sendte ut utvetydige meldinger om at nasjonalgarden ville skyte folk som plyndret butikker.

National Guard
Nasjonalgarden er satt inn i Minneapolis. Skjermdump fra CBC News: The National 1. juni 2020.

Dette er lederen av «den frie verden»! Hvor er de internasjonale protestene? Vil utenriksministeren kalle den amerikanske ambassadøren inn på teppet? Det må herske forvirring i de normalt USA-lojale redaksjonene. Hadde dette skjedd i Russland eller Kina skal ingen være i tvil om at pressen ville avlevert den ene regimekritiske reportasjen etter den andre.

USA har prøvd å løse sine sosiale problemer med en primitiv kriminalpolitikk. USA har 5 % av verdens befolkning, men 25 % av verdens fangebefolkning. Den amerikanske kriminalpolitikken, og det ofte drakoniske straffenivået, er politisk undertrykking satt i system. 2,3 millioner sitter fengslet i USA, der svarte og latinos er sterkt overrepresentert. En million av disse fangene arbeider under slaveliknende forhold, på oppdrag for næringslivet. Bl.a. syr amerikanske fanger uniformer for ansatte hos McDonalds.

Det sitter flere i amerikanske fengsler enn det på noe tidspunkt gjorde i sovjetiske «gulager«.

Stempler opprørerne som terrorister

Akkurat som i Midtøsten blir demonstrantene kalt «terrorister» av Trump-regimet. Forsøket på å klistre terroriststempelet på opprøret er mer enn bare et forsøk på å diskreditere de som har trukket ut i gatene. Om Trump får medhold i å kriminalisere protestene kan et helt annet sett av lover bli brukt for å slå ned opprøret.

Trump Antifatweet

Presidenten selv anklager «venstreekstreme» Antifa for å stå bak. På CNN påsto Susan Rice, tidligere sikkerhetsrådgiver for Obama, at Russland støtter ekstremister «på begge sider» via sosiale medier, og at hun ikke vil bli overrasket hvis det viser seg at russerne finansierer det på en eller annen måte.

Samtidig kommer det meldinger om at høyreekstreme grupper infiltrerer fredelige demonstrasjoner og provoserer frem hærverk og plyndring. Noen ser seg nemlig tjent med at hæren settes inn og at et legitimt opprør blir skandalisert.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.


Les også av samme forfatter:

Den andre amerikanske borgerkrigen (del 1)

Den andre amerikanske borgerkrigen (del 2)


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.