Av Terje Alnes.
Befinner USA seg i en revolusjonær tid, eller er det heller en borgerkrig som truer? Om Trump taper valget 3. november bør ingen bli overrasket om Trump-lojale militser griper til våpen.
(dette er del 2. Første del av artikkelen kan du lese her)
Revolusjonære tider?
En revolusjon kan sees på som kollektive svar på materielle endringer. Statsvitenskapen har sine teorier om revolusjoner og hva som kjennetegner en revolusjonær situasjon.
En teori er at revolusjoner kan inntreffe når folk får det verre. Klassekampen skjerpes, og det kommer til et punkt da «proletariatet ikke har annet enn sine lenker å miste. De har en verden å vinne», for å sitere Karl Marx. Men det er lite som tyder på en proletarisk revolusjon i USA. Arbeiderklassen er stort sett uorganisert og det er vanskelig å se hvilke krefter som skulle føre landet inn i en slik situasjon.
En annen teori sier at revolusjoner kan oppstå når folk får det bedre. Dette kan gi befolkningen håp og tro på at et enda bedre samfunn er mulig. Når et styre innfører reformer kan det utløse en bølge i folket som ikke lar seg stoppe. Det er lett å tenke på Sovjetunionens «glasnost» og «perestrojka», som Mikhail Gorbatsjov lanserte da han overtok i 1985. Seks år senere var Sovjetunionen historie. Dette er langt unna situasjonen i USA i dag.
Det er derimot en tredje revolusjonsteori som virker mer aktuell. Den er en kombinasjon av de to første, og sier at revolusjon kan oppstå når folk får det verre etter først å ha fått det bedre. Etter å ha opplevd optimisme og hatt utsikter til en lysere fremtid, vil et tilbakeslag oppleves psykologisk knusende. Da får vi en situasjon der gapet mellom forventninger og realiteter blir utålelig og utløser aggresjon. Dette kan likne det USA opplever nå, der økonomisk fremgang og lav arbeidsledighet på kort tid er avløst av økonomisk depresjon og masseledighet.
Tre mulig utfall av valget 3. november
I fjor kunne Donald Trump skryte av den laveste arbeidsledigheten siden 1969, kun 3,5 % av amerikanerne sto uten jobb. Dette burde være nok til å sikre gjenvalg. Men ledigheten har steget som en rakett og er nå offisielt på 14,7 % (i realiteten mye høyere), bare i april falt 20,5 millioner amerikanere ut av arbeidsmarkedet. Plutselig er valgutfallet usikkert. På toppen av det hele er det umulig å drive vanlig valgkamp. Det er vanskelig å tenke seg at store folkemøter kan gjennomføres før november. Det er rett og slett politisk unntakstilstand.
I en slik situasjon er tre scenarioer mulig:
1. Valget utsettes
Det kan tenkes at valget ikke gjennomføres som planlagt. Dette er særlig aktuelt hvis pandemien fortsetter å spre seg slik at det rett og slett er helt uforsvarlig å gjennomføre et valg. En slik situasjon vil trolig også ramme oppslutningen om Trump. Dermed får presidenten både en god grunn og et vikarierende motiv til å utsette valget.
Trump vil da fortsette i embetet inntil videre.
2. Trump vinner valget
Til tross for depresjon blir Trump gjenvalgt. Dette forutsetter at han klarer å mobilisere sin lojale velgerbase, til tross for hvor hardt disse er rammet. Det faktum at Joe Biden etter alle solemerker blir motkandidaten må sees som en fordel for Trump. Det er ingen entusiasme rundt Bidens presidentkampanje, og han virker selv ikke i stand til å snu dette. Stadig flere stiller spørsmål ved hans kognitive tilstand, noe som gjenspeiles i en rekke innlegg på sosiale medier. At han anklages for seksuelle overgrep i fortiden gjør ikke situasjonen enklere. Det virker ikke sannsynlig at unge velgere som støttet Bernie Sanders vil strømme til valgurnene for å stemme på Biden i november.
3. Trump taper valget
Til tross for en svak motkandidat kan Trump tape valget som en direkte konsekvens av koronapandemien. Det er dette utfallet som kan trigge et hittil «utenkelig» utfall; at USA vil oppleve politisk motivert vold som vi må tilbake til borgerkrigen (1861-1865) for å finne maken til.
Mye er relatert til Donald Trumps personlighet. Ingen president splitter mer, frontene mellom partiene og velgergruppene er steile og uforsonlige. Dialog er fraværende, kompromiss tolkes som svakhet. Trump har vist vilje til å bruke alle triks i boken, og han har selv lagt til flere kapitler som omhandler skittent spill.
Det er bare å tenke seg situasjonen på valgnatten hvis resultatet viser knepen seier til Biden. Tror noen at Trump og hans tilhengere vil akseptere et nederlag og gratulere motstanderen? At Trump vil bestride et valgnederlag er mer enn bare en mulighet, det er svært sannsynlig. Han vil hevde at han er utsatt for valgfusk og kreve at valget underkjennes, eller han vil kreve omvalg. Et valgnederlag for Trump vil true selve bæreevnen til det politiske systemet.
En voldelig utgang
Trump har allerede bevisst gjort bruk av rasistisk retorikk for å hisse opp tilhengerne sine på valgmøter. Han har brutt grenser ved regelrett å oppfordre til vold mot politiske motstandere. Disse oppfordringene vil gi gjenlyd i et stort miljø at Trump-velgere. Amerikanerne er allerede bevæpnet til tennene. Southern Poverty Law Center (SPLC), en borgerrettighetsorganisasjon i Alabama som spesialiserer seg på hvit makt-grupper, hatgrupper og andre ekstremistorganisasjoner, identifiserte 576 aktive anti-regjeringsgrupper i 2019, av disse var 181 bevæpnede militser. Slike grupper hevder å bekjempe det de omtaler som «New World Order«, og dyrker en serie med konspirasjonsteorier. De vokste raskt i oppslutning og utbredelse da Obama vant presidentvalget i 2008.
«FRIGJØR MINNESOTA!»
«FRIGJØR MICHIGAN!»
«FRIGJØR VIRGINIA, og redd deres kjære 2. grunnlovstillegg. Det er under angrep!»
3 tweets fra Donald Trump 17. april 2020
Trumps politiske karriere har alltid dreid rundt Obama. Trump gikk fra forretningsmann til politiker ved å stille spørsmål ved om Obama virkelig var en amerikaner. Denne konspirasjonsteorien vokste til en hel bevegelse – «the ‘birther movement» – som stilte spørsmål ved autentisiteten til Obamas fødested, hans kristne tilhørighet og statsborgerskap.
Da er det verdt å merke seg at Trump på sedvanlig snedig vis nettopp har lansert «Obamagate» på Twitter. Her hinter han om en politisk skandale «som vil gjøre Watergate til småtteri«. Dette er hans forsøk på å gjenvinne kraften som for fire år siden gjorde at han feide alle motstandere av banen. Det er selvsagt også et forsøk på å få mediene til å snakke om noe annet enn den katastrofale situasjonen som koronapandemien har skapt. Den nylanserte konspirasjonsteorien vil appellere direkte til nervesenteret i han mest lojale og mest Washington-fiendtlige velgerbase, og kan bidra til fortsatt høy velgerlojalitet for Trump.
Om han taper valget bør ingen bli overrasket om Trump-lojale militser griper til våpen. Omfanget er vanskelig å spå, men perioden etter valget 3. november kan gå over i historien som «den andre amerikanske borgerkrigen». Bevæpnede militser er allerede i gatene.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.