oss 100 kroner!
Av Terje Alnes.
Opptakten til den andre amerikanske borgerkrigen kan utspille seg rett foran øynene på oss. Blir presidentvalget 3. november vippepunktet for Amerikas Forente Stater?
I romanen ”Nordaustpassasjen” fremskriver Kjartan Fløgstad en del økonomiske og politiske trender. Historien tar oss med til 2025 eller 2030 og samfunnet er gjennomsyret av en kynisk rovkapitalisme. De politiske makthaverne er så sauset inn i kriminelle nettverk at det ikke er mulig å se forskjell på lovgiver og lovbryter. Mange land har brutt sammen, og nye statsdannelser har oppstått, gjerne styrt av narkokarteller eller høyrenasjonalistiske militsgrupper. Det finnes ikke lenger noe Amerikas Forente Stater, kontinentet er delt opp i løse forbund som er i stadig konflikt med hverandre.
Hvor langt unna en slik dystopisk tilstand står USA nå? Kort tid før den historiske hendelsen var ingen i stand til å forutse Sovjetunionens sammenbrudd, kun i etterpåklokskapens lys fant vi forklaringene. Lærdommen må derfor være at alt er mulig, også det «utenkelige». At USA kan kollapse som stat, som følge av økonomisk nedsmelting og akselererende sosiale spenninger, kan ikke utelukkes.
Amerikanerne har vært besatt av forestillingen om egen eksepsjonalisme, og har opphøyd seg til verdenspoliti med rett til – med voldelige midler – å spre sin oppfatning av demokrati i alle verdensdeler. Halve statsbudsjettet er brukt til dette. I mellomtiden er USA blitt en nasjon med interne problemer som vi bare finner i typiske tredje-verden land. Gapet mellom selvbildet til de amerikanske elitene og virkeligheten som folk lever under truer med å bli uoverstigelig.
En mislykket stat?
Koronakrisen har truffet USA på en måte som avslører hvor svake samfunnsstrukturer amerikanerne lever under. Krisen kan fremskynde sammenbruddet med noen tiår. Det er en avgrunn mellom de steinrike elitene som kontrollerer det politiske systemet, og det store flertallet av amerikanere.
Vi ser et land som på mange områder likner det som kalles en «failed state» – en mislykket stat. Den er ikke i stand til å oppfylle borgernes grunnleggende behov eller til å ta ansvar for å levere de offentlige tjenester som forventes. Elitene i begge de statsbærende partiene er enige om at amerikanerne ikke skal ha gratis helsetjenester eller utdanning. Stadig flere nekter å akseptere dette. Et flertall av amerikanerne skjønner nå at de nektes goder som tas som en selvfølge av innbyggere i alle andre utviklede nasjoner. Pandemien gjør dette enda tydeligere.
Dårlig helsevesen, syk befolkning
Viruset har avslørt hvor dårlig det står til med den amerikanske folkehelsen og hvor store svakheter helsesystemet har. Millioner er i praksis uten tilgang til helsetjenester fordi de ikke kan betale for seg. Koronaviruset er særdeles farlig i en befolkning der så mange har underliggende sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Fra før er landet rammet av en epidemi av pilleavhengighet og rusmisbruk.
USA bruker mer penger pr. innbygger på helse enn noe annet land, likevel har befolkningen dårligere helse og dør tidligere enn i andre rike land. Helsesystemet er et lappverk av offentlige og private forsikringer. Ifølge undersøkelser går mye av pengene til administrasjon. Mens andre land bruker 1-3 % av BNP til organisering av helsesystemet, bruker USA 8 %. Amerikanerne bruker dobbelt så mye som gjennomsnittet på legemidler. Dette fordi prisene på de samme legemidlene er mye høyere i USA enn i andre land. Dette er et direkte resultat av at farmasøytisk industri er storsponsor av politikere i Washington.
Sosial nød tvinger folk til å bryte koronareglene
Arbeidsledigheten har eksplodert. 38 millioner har registrert seg som ledige de siste 8 ukene. Men den reelle ledigheten er mye høyere. Kanskje så mange som 10 millioner ledige har ikke klart å registrere seg pga. en komplisert registreringsprosess. I tillegg jobber nå 7 millioner ufrivillig deltid, pga. nedskjæringer. Ytterligere 6,4 millioner arbeidere har forlatt arbeidsstyrken, og blir ikke lenger regnet som arbeidsledige. Alle faktorer tatt i betraktning kan så mye som 1/3 av hele arbeidsstyrken være satt på sidelinjen.
Midt under pandemien er 1,4 millioner helserelaterte stillinger forsvunnet!
Matkøene er kilometerlange. Et sjokkerende antall amerikanere er nå avhengig av matutdeling. Siste beregninger viser at mellom 80 og 100 millioner – av en befolkning på 330 millioner – ikke selv klarer å sikre seg nok mat. Det tilsvarer 25-30 % av alle amerikanere. Sult er rett og slett blitt et stort problem! Dette er knapt nok et tema i de store mediene, men folk flest kjenner selvsagt realitetene.
Privatøkonomien kollapser. Selv under normale forhold har halvparten av amerikanske lønnsmottakere ingenting å gå på i form av oppsparte midler. Folk lever fra hånd til munn, eller fra lønning til lønning. De tåler derfor ikke at samfunnet er stengt ned i mange uker, de har ingen buffer å tære på.
Vi ser folk demonstrere for å få opphevet koronarestriksjonene. Det er lett å tenke at dette er uansvarlige vitenskapsfornektere. Men sannheten er jo at folk ikke har råd til å sitte i karantene når lønningsposen uteblir. Mens Washington har vedtatt svulmende redningspakker til næringslivet er folk igjen avspist med smuler. Derfor er det livsnødvendig å komme tilbake i jobb.
Hedgefondmilliardæren Warren Buffett er rangert som verdens fjerde rikeste person. Buffett er også kjent for mange slående sitater. Ett av dem lyder “There’s class warfare, all right, but it’s my class, the rich class, that’s making war, and we’re winning”. Sitatet er fra 2011, men ingenting er forandret. Under koronakrisen har verdens rikeste mann, eieren av Amazon Jeff Bezos, tvunget de ansatte til å gå på jobb. Dette til tross for to av tre Amazon-arbeidsplasser i USA har hatt koronasmitte. Ansatte som har protestert og aksjonert mot manglende smittetiltak er blitt sparket. Jeff Bezos formue økte med 25 milliarder dollar fra 1. januar til 15. april, et beløp større enn BNP i Honduras i 2018.
Hvor lenge kan milliardærklassen, som kontrollerer USAs politiske system, drive klassekrig mot sitt eget folk uten at folket slår tilbake?
Del 2 av artikkelen publiseres tirsdag 19. mai
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
