Amerikansk vår eller fargerevolusjon?

3. juni 2020

brennende bil usa — Los Angeles 30. mai 2020. Shutterstock

I dager og netter har amerikanske byer vært åsted for scener som ser ut som tatt ut av en borgerkrig. Det har riktignok vært en del fredelige protester også, men i mange byer har opptøyene vært så alvorlige at det er iverksatt portforbud og erklært unntakstilstand. Nasjonalgarden er kalt inn og Donald Trump har varslet at han kan komme til å sette inn militære styrker.

Opptøyene i USA har vært sammenliknet med den arabiske våren, slik vår skribent Terje Alnes gjorde i denne artikkelen. Det finnes opplagte likheter og ulikheter, men det finnes også en del ikke opplagte likheter og ulikheter.

Den såkalte «arabiske våren» ble oppfattet som et sosialt opprør mot diktatoriske eller autoritære regimer da det begynte.

Den «arabiske våren»

I 2010 bygde det seg opp ei alvorlig økonomisk krise i flere land i Midtøsten. Et land som Egypt havnet i den dobbelte krisa av skyhøye oljepriser og ditto ekstreme kornpriser. Landet var i ferd med å gå fra å være et oljeeksporterende til å bli et oljeimporterende land. Egypt er verdens største hveteimportør, så da også kornprisene gikk i taket, var landet på vei mot sammenbrudd.

I ettertid går det an å stille spørsmålet: Var denne doble prisboomen manipulert? Det må undersøkes. Både oljeprisen og kornprisen har blitt manipulert før og vil bli det igjen. At oljeprisen er politisk, så vi under OPECs priskrig i 1973, og igjen under Saudi Arabias dumping av oljeprisen i 2014. At også kornprisen er det har Bertholt Brecht uttrykt godt da han sa: Hungersnød oppstår ikke av seg sjøl, den skapes av kornhandelen.
Uansett så var den doble priskrisa det som skulle til for å utløse sosial uro, både i Egypt og Syria.

Og tro det eller ei, men helt tilfeldigvis sto Hillary Clintons State Department klar med sin plan for regimeskifter i hele den arabiske verden, også kalt ”den arabiske våren”.

De alvorligste resultatene av denne kampanjen for regimeskifte var naturligvis krigen mot Libya og krigen mot Syria. Begge ble startet over samme lest. Det skulle se ut som et folkelig opprør, men det hele var regissert.

Opptøyene i USA

Som vi har pekt på flere ganger er situasjonen i USA at det er tørt gras over alt i form av fattigdom, arbeidsløshet, håpløshet, frustrasjon og raseri. Det skal ikke mange gnister til for å tenne en præriebrann.

Og dels er det det vi nå ser. I den forstand har vi en «amerikansk vår». Men det er vel verdt å merke seg at opptøyene ikke retter seg mot de korporasjonene som har flådd folket i USA og profittert enormt på den pågående krisa. For korporasjonene er ikke opptøyene noen trussel, snarere tvert om, de kan leve godt med dem.

Dels er denne kampen en fortsettelse av den politiske unntakstilstanden som har rådd i USA siden Hillary Clinton tapte valget i 2016. Det har vært et erklært mål for den såkalte motstandsbevegelsen å styrte presidenten. Demokratene sentralt har prøvd å gjøre dette via Russiagate og riksrett, og en del av aktivistene deres ønsker å gjøre det gjennom opptøyer på gatene.

Og den delen av denne kampen har ikke med klassekamp å gjøre, men med politisk manipulasjon. På et djupere plan kan man si at det også er en likhet med «den arabiske våren», men da betraktet som «fargerevolusjon».

På den andre sida har Trump sagt at han vil erklære «Antifa» som «terrororganisasjon». Det er virkelig å skyte over målet. Men det kan være nyttig å ha en syndebukk noe som kan samle misnøye på hans side av den avgrunnen som deler USA.

Istedenfor klassekamp

De sosiale spenningene i USA er som kjent ekstreme. Landet likner mer og mer et tredjeverdenland med en bitteliten ekstremt rik overklasse på toppen, nesten ingen middelklasse og det store flertallet redusert til et avgrunnens folk uten framtid og muligheter. Slik sett skulle alt ligge til rette for et klasseopprør fra dem der ned mot dem der oppe.

Men det er ikke dette som har stått i sentrum for opptøyene så langt. Raseriet ble av godt forståelige grunner utløst av drapet på George Floyd. Men rase er ikke en hovedsak i konfliktene i USA i dag. Det finnes mye rasisme, men korporasjonene er ikke opptatte av rasisme. De elsker å framstille seg som inkluderende, tolerante og multikulturelle. De vil utbytte alle uansett etnisitet, kjønn eller legning. Men det passer dem utrolig godt å ha en «rasekonflikt» i stedet for en klassekonflikt.

Så kan vold og opptøyer etter hvert brukes til å innføre permanent unntakstilstand, avskaffe demokratiske rettigheter, vilkårlige arrestasjoner og fengslinger og forsterke klassediktaturet. Fram til 3. juni 2020 er det drept 9 mennesker i opptøyene, 4000 er arrestert og opptøyene har pågått i 140 byer.

De store mediene viser gjerne dramatiske videoer av plyndring av butikker, men milliardærenes plyndring av hele nasjonen forbigår de i taushet.

Motstand mot å bruke militære

Donald Trumps trussel om å sette inn hæren for å få kontroll over byene møter mostand både internt i Pentagon og i Det republikanske partiet. Og fortsatt er det svært lenge til presidentvalget i november. Konfliktene i USA går så djupt at enkelte har begynt å reise tvil ved om valget vil bli avholdt. Det mst sannsynlige svaret på det er JA.

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.