Vil USA dumpe sin gjeld til Kina?

0
Onkel Sam truer dragen med sanksjoner og dragen takker aller vennligst for advarselen og sier: "Bare et kjapt spørsmål: Har du husket svømmeutstyret?

Den kalde krigen mellom USA og Kina trappes opp. Det er valgår og Donald Trump har valgt å gjøre Kina til syndebukk for USAs problemer, enten det gjelder koronaviruset eller den djupe krisa i USAs økonomi.

Angripe forsyningslinjene

Et svært sårbart punkt i USAs industri og næringsliv er at de har gjort seg svært avhengige av forsyningslinjene fra Kina. Eller som New Yorks guvernør Andrew Cuomo sa: Alt produseres jo i Kina.

Nå har USAs handelsdepartement satt i gang et arbeid som tar sikte på rive opp disse forsyningslinjene og redusere USAs avhengighet av Kina. Selv Pentagon har slått fast at landet er avhengig av leveranser fra Kina for å opprettholde våpenindustrien. Det går fram av rapporten INDUSTRIAL CAPABILITIES fra Pentagon til Kongressen i USA.

Rapporten slår blant annet fast at maskinverktøyindustrien i USA er i så en elendig forfatning at landet ikke klarer å produsere det avanserte maskinverktøyet våpenindustrien trenger. Kanonløp på over 40 millimeter må for eksempel importeres fra utlandet. Og hvem dominerer maskinverktøymarkedet i verden? Ganske riktig: Kina (25%), etterfulgt av Tyskland (17%). USA har en markedsandel på 7%.

Les: Den industrielle basen for USAs våpenindustri råtner på rot

Og det var jo nettopp det som har vært og er kjerneinnholdet i globalismen. Som Paul Craig Roberts skriver i en godt poengtert analyse:

«Hovedproblemet med den amerikanske økonomien er at globalismen har dekonstruert den. Utflagging av amerikanske arbeidsplasser har redusert amerikansk produksjons- og industrikapasitet og tilhørende innovasjon, forskning, utvikling, forsyningskjeder, forbrukernes kjøpekraft og skattegrunnlag for statlige og lokale myndigheter. Bedrifter har økt den kortsiktige fortjenesten på bekostning av disse langsiktige kostnadene. Faktisk ser vi at den amerikanske økonomien flyttet ut av den første verdenen inn i den tredje verdenen.»

Det er derfor ikke noe overraskende at Donald Trump med sitt program for å gjøre «America great again» vil forsøke å gjøre noe med dette. Problemet er jo at dette også rammer noen av de største amerikanske selskapene, som har gjort seg totalt avhengige av Kina.

Dumpe gjelda?

I februar 2020 var USAs gjeld til Kina på 1.090 milliarder dollar, eller over det man i USA kaller en trillion. Det er mer enn 15% av den gjelda som er på utenlandske hender. Det er bare Japan USA skylder mer til. Man kan godt si at USA har finansiert sine kriger gjennom å låne av Kina.

Kina har riktignok tatt tiltak i retning av å redusere sin beholdning av amerikanske statsobligasjoner. I 2011 var beholdninga 1.300 milliarder dollar.

Men nå er det kretser i USA som spekulerer på om USA kan dumpe denne gjelda på en eller annen måte. John Foley skriver hos Reuters: Hvorfor skulle Onkel Sam betale de 1,1 trillionene landet skylder Kina?

Den mest brutale måten å gjøre det på er å la være å betale, eller opptre som om man var insolvent overfor Kina. Det er økonomiens parallell til kjernefysisk krig, og dessuten er det i strid med amerikansk lov, skriver Foley. men han peker på en rekke andre muligheter USA har til å la være å betale gjelda til Kina. Det ligger mye makt i International Emergency Economic Powers Act fra Jimmy Carters tid. Den var rettet mot Iran, men den kan også brukes mot Kina.

Men skulle ville det være å erklære full økonomisk krig mot Kina. Det ville kanskje gi noe mediasuksess til å begynne med, men det vil samtidig overbevise den kinesiske ledelsen om at de ikke har noe å hente i forhandlinger og at de må svare like brutalt. Forskjellen er at mens ledere i USA har en tendens til å tenke i to trekk, har Kina tradisjon for å tenke i så mange trekk som spillet måtte kreve. Kina ville nok oppleve en del tap om Trump-administrasjonen skulle finne på noe slikt, men den store langsiktige taperen ville være USA sjøl.

Les også om dette i steigan.no:

Det synkende imperiet


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelNorwea: hjarterå og kunnskapslaus
Neste artikkelEgypt med harde angrep mot IS i Sinai
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).