New Yorks guvernør: – Alt produseres i Kina. Hvordan havnet vi der?

0
USA er på låst kurs mot å bli et tredjeverdenland. Her Brooklyn i 2018. Shutterstock

Koronakrisa har ført til noen ubehagelige overraskelser, også for svorne globalister i USA. En av dem er New Yorks guvernør Andrew Cuomo.

Som øverste leder for en av de statene i USA som foreløpig er hardest rammet av virusepidemien har han forsøkt å få tak i mer smittevernutstyr for å dekke et nærmest umettelig behov. Men han kom til følgende erkjennelse:

«Kina er hovedprodusenten av alt dette. Alt går tilbake til Kina. Hvor får vi tak i masker? Kina. Hvor får vi tak i drakter? Kina. Hvor får vi tak i hanskene? Kina. Hvor får vi ventilatorene? Kina. Jeg mener, hvordan havnet vi i denne situasjonen. Kina selger til verden. Så enhver stat i USA og hver guvernør vil fortelle dere dette. De prøver å kjøpe, jeg prøver å kjøpe. Jeg ringer alle jeg kjenner. Men alt går tilbake til Kina.»

Altså Cuomo, du lurer på hvordan det har blitt sånn at alt du trenger produseres i Kina. Hvor skal vi begynne? Det er noe som heter globalisering. Alle store korporasjoner i USA har syntes at det har vært veldig smart å flytte produksjonen sin til Kina, legge ned arbeidsplasser i USA for å utnytte lavere lønninger i Kina. Og globalistene, som er de fleste av politikerne i USA har heiet dette fram. Toppsjefene og aksjonærene i de store selskapene har gjort seg søkkrike på dette. Mens arbeiere i USA ikke lenger har noen industrijobb å gå til.

Dette er ei liste, riktignok ikke helt komplett, over USA-selskaper som enten eier fabrikker i Kina eller har kontraktører i Kina som produserer for seg. Noen av disse selskapene produserer 100% av produsktene sine der, andre bare deler av dem. Men felles for dem er at de har funnet dem mye mer profitabelt å produsere i Kina enn i USA.

På denne lista finner man alle de store. La oss bare plukke ut noen få, men svært velkjente navn:

AT&T, Adidas, Apple, Avon, Black & Decker, Caterpillar, Cisco, Coca-Cola, Compaq, Dell Computer, Eastman Kodak, Ford Motors, General Electric, General Motors, Gillette, Goodyear, Hoover, IBM, Intel, John Deere, Johnson & Johnson, Kenwood, KFC, K-Mart, Kraft Foods, Mars, Motorola, Pamper’s, Pepsico, Pfizer, Starbucks, 3-M, Texas Instruments, Victoria’s Secret, Walt Disney, Walmart, Xerox.

Disse selskapene gjør enorme profitter på dette systemet, som igjen setter dem i stand til å kjøpe de globalistiske politikerne de trenger, som igjen har sørget for at dette systemet har fortsatt. Akkurat nå merker du problemet når du skal skaffe smittevernutstyr, men hadde du vært innkjøpssjef i Walmart, ville du ha sett det på alle områder. USA er uthult som industrimakt. Produksjonen er flyttet til Kina. Og derfor kommer også Kina til å gå fra USA på permanent basis. Det er lite New Yorks guvernør kan gjøre med det.

«Hovedproblemet med den amerikanske økonomien er at globalismen har dekonstruert den. Utflagging av amerikanske arbeidsplasser har redusert amerikansk produksjons- og industrikapasitet og tilhørende innovasjon, forskning, utvikling, forsyningskjeder, forbrukernes kjøpekraft og skattegrunnlag for statlige og lokale myndigheter. Bedrifter har økt den kortsiktige fortjenesten på bekostning av disse langsiktige kostnadene. Faktisk ser vi at den amerikanske økonomien flyttet ut av den første verdenen inn i den tredje verdenen.»

Dette skrev Paul Craig Roberts i en godt poengtert analyse med tittelen:

– Det globalismen gjorde var å overføre USAs økonomi til Kina

Les også: USA frykter at Kina snart går forbi

Det gjør vondt når imperier brister


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkel– Regjeringen har påført samfunnet nærmest ubotelig skade. Hvorfor?
Neste artikkelSpania: Europas framtid står på spill
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).