oss 100 kroner!
Norge satser milliarder av kroner på at Europa skal fange og lagre CO₂ i Nordsjøen. Men det tyske miljødirektoratet mener teknologien ikke har noen framtid. Dette skriver NRK på sine nettsider. Kanalen fortsetter:
Planen er å bruke 17 milliarder – mesteparten statlige kroner – på å fange CO₂ ved to fabrikker i Norge, frakte gassen med skip og lagre den under Nordsjøen.
Et viktig krav fra regjeringen er at også fabrikker i Europa vil fange sin CO₂ og sende den til Nordsjøen.
Drømmen til oljebransjen og NHO er at Nordsjøen skal bli hele Europas CO₂-lager og skape tusenvis av arbeidsplasser.
Men i EUs desidert største land er skepsisen til karbonfangst og -lagring stor.
– Jeg ser ikke at det vil skje, sier Benno Hain.
Han er seksjonsleder ved det tyske miljødirektoratet Umwelt Bundesamt (UBA).
– Det er ganske langt å transportere CO₂ fra kontinentet til Nordsjøen. Hvordan skal man finansiere dette? Og så vil selve transporten kreve masse energi, sier Hain.
I en artikkel i magasinet Forbes gjorde Jeffrey Rissman og Robbie Orvis en analyse av karbonfangst og lagring (CCS) og kom til at det er den dyreste løsningen av alle, tre ganger så dyrt som vindkraft og dobbelt så dyrt som solcellekraft.
Når man skal lagre gassen under havbunnen slik de norske forslagene går ut på, så må lagrene forsegles og overvåkes i tusener av år. Tilhengerne av CCS håper på at teknologien vil bli billigere og mer effektiv i framtida, men fysikken setter grenser for hvor effektiv den kan bli. Utvinning, komprimering, pumping, transport, alt dette krever energi og det koster. Forfatterne i Forbes nevner eksempel på CCS-prosjekter som er blitt tre ganger dyrere enn antatt og som er blitt lagt ned på grunn av prismessige og teknologiske problemer.
CCS er blitt omfavnet av oljeindustrien, noe som ikke er spesielt overraskende, siden de da kan fortsette som før ved bare å legge til et subsidiert anlegg. Den er også blitt omfavnet av politikerne fordi de kan fortsette den samme vekstpolitikken som før ved bare å subsidiere CCS-anlegg. Når prosjektene blir erklært mislykket og blir lagt ned om 8–10 år har dagens politikere fått seg andre jobber og behøver ikke svare for fadesene, slik det skjedde med Jens Stoltenberg og hans mislykte «månelanding».
Les også: Støre vil ha ny «månelanding» – gigasatsing på hydrogen
Også tankesmia Manifest er begeistret for karbonfangst og lagring. De har etablert et «dialogprosjekt» som kalles «Grønn Industri 21» som skal fungere fram til valget i 2021. Der inngår CCS som et viktig element. Det tegner til å bli enda et pengesluk uten noe fornuftig resultat.
