oss 100 kroner!
Den italienske filosofen Giorgio Agamben har skrevet en refleksjon over hva som har skjedd gjennom koronadekretene til regjeringa Conte i Italia, som også er gjennomført i mange andre land. Kommentaren har tittelen Biosicurezza e politica, Biosikkerhet og politikk, og er publisert på Quodlibet.
Som filosof er Agamben påvirket av Martin Heidegger, Walter Benjamin og Michel Foucault. Han har også vært en god venn av Elsa Morante og Pier Paolo Pasolini, så om han er ukjent i Norge, er han en personlighet i Italia.
I en kommentar til koronakrisa som han publiserte 17. mars 2020 under tittelen Chiarimenti (Avklaringer) gjorde han følgende observasjon:
«Det er åpenbart at italienerne er klare for å ofre praktisk talt alt, de normale levevilkårene, sosiale relasjoner, arbeidet, til og med vennskap, følelser, religiøse og politiske overbevisninger, stilt overfor faren for å bli sjuke. Det nakne livet – og frykten for å miste det – er ikke noe som forener menneskene, men som splitter dem og skiller dem.»
I artikkelen om biosikkerhet og politikk følger han opp analysen og tar opp tråden fra ei bok som kom ut for sju år siden av Patrick Zylberman, Tempêtes microbiennes, Gallimard 2013. Der beskriver forfatteren en prosess der helsesikkerhet, som til da hadde holdt seg i utkanten av den politiske diskusjonen, er i ferd med å bli en viktig del av statlige og internasjonale politiske strategier. Det dreier seg om intet mindre enn opprettelsen av en slags «helseterror» som et verktøy for å styre det som ble definert som worst case-scenariet.
Zylberman skrev sin bok etter at WHO i 2005 hadde sagt at fugleinfluensaen kunne komme til å ta mellom to millioner og 150 millioner liv. På det grunnlaget trakk han fram tre punkter som ville bli framtredende:
- konstruksjon, basert på en mulig risiko, av et fiktivt scenario som gjør det mulig å regjere i en ekstrem situasjon
- etableringen av det verst tenkelige som logikk for en politisk rasjonale
- å bruke det verst tenkelige for å organisere innbyggerne til underkastelse av regjeringa, og produsere en sivil holdning der det å underkaste seg dette, står som bevis på altruisme
I en slik situasjon har ikke innbyggerne lenger rett til helse, men de er juridisk forpliktet til helse (biosikkerhet).
Det Zylberman beskrev i 2013 er nå realitet i Italia, skriver Agamben, og det er klart at denne unntakstilstanden på grunn av ett virus, lett vil la seg repetere ved et annet framtidig virus. «Det er dermed skapt et paradigme for en regjeringsform som er helt ukjent i den vestlige politiske historie vi har kjent fram til nå. Dette har gjort det mulig å få innbyggerne til å godta begrensninger i friheter som de ikke var villige til å godta før.» Biosikkerhet vist seg i stand til å presentere det absolutte opphør av alle aktiviteter. politikk og ethvert sosialt forhold som den maksimale formen for samfunnsdeltakelse.
«Dermed var det mulig å se venstresidens organisasjoners paradoks, de som tradisjonelt er vant til å kreve rettigheter og fordømme brudd på grunnloven, uten videre akseptere begrensninger for friheter som ble vedtatt gjennom ministerielle dekreter blottet for enhver form for legalitet, og som til og med fascismen aldri hadde drømt om å kunne innføre.«
Det er tydelig, skriver Agamben, at regimet med «den sosiale distanseringa» (eller den asosiale distanseringa, som folk hvisker seg i mellom) er blitt den nye normen. Menneskelig kontakt og samhandling blir definert som farlig. Du vil ikke lenger kjenne deg igjen bak obligatoriske masker, men via digitale biodata. «Enhver forsamling, enten det skjer av politiske grunner eller simpelthen på grunn av vennskap, vil være forbudt.»
Agamben avslutter med å spørre:
«Det er legitimt å spørre om et slikt samfunn fremdeles kan defineres som menneskelig eller om tapet av følsomme forhold, ansiktet, vennskapet, kjærligheten virkelig kan kompenseres med en abstrakt og antagelig fullstendig fiktiv helsesikkerhet.»
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
