Pengenes oppmuntrende virkning

0
Nicolai Tangen blir intervjuet av NRKs Fredrik Solvang. Skjermdump.

Nicolai Tangen er ikke problemet, for rikfolk fins det nok av. Det er fanklubben hans, alias det norske nyborgerskapet, som har avslørt sin grenseløse maktfullkommenhet. Dette prøvde vi å forklare for fire år siden, men ingen lyttet.

Av Halvor Fjermeros.

For nøyaktig fire år siden, april 2016, stilte jeg spørsmål til byens ordfører om fondsforvalter Tangens gave. Det avfødte det et svar fra han og hans håndgangne mann Henrik Syse der de for første gang bekreftet at AKO-selskapene opererte på Cayman Islands, gjengitt av NRK: https://www.nrk.no/sorlandet/hevder-milliongaver-stammer-fra-skatteparadis-1.12924434

Det var min gravende blogger-kollega Øyvind Andresen og jeg som lokket fram et forsvar for bruk av skatteparadis fra etikkeksperten Syse. Han benyttet sjablongen om «å unngå dobbel og trippel beskatning», slik han også gjør i dag. Og han og Tangen kunne forsikre om at de betalte skatt som alle andre for den lønn og de honorarer de mottok, der de var skattepliktige borgere. Dette var en avsporing av hele problemstillingen rundt skatteparadis-profitter, og det fungerte. I bystyredebatten for fire år siden ble undertegnete beskyldt for å være drevet av misunnelse og å anklage Tangen for å drive med ulovligheter, framført med like stor lydstyrke fra Høyres som Arbeiderpartiets talsmenn. Om skatteparadisplasseringene og Henrik Syses rolle skreiv jeg den gang denne artikkelen:

Men hvor lenge var Henrik Syse i skatteparadis?

Det mønsteret av pengesmurte nettverk som nå avsløres rundt den nye oljefondsjefen, kom raskt til syne den gang, i 2016, eller alt året før da ideen om gaven med kunst fra den nordiske modernismens epoke (1930-70) ble lansert. Det var Høyreordfører Arvid Grundekjøn som beredte grunnen sammen med andre ja-folk som etter hvert har fylt opp styrer og komiteer rundt Tangen-prosjektet, med den gigantiske Kunstsilo som synlig monument i byens havn. Tangen var rask på labben, forærte sporenstreks en gave til innkjøp av kunst på en million kroner til Sørlandets kunstmuseum (SKMU), ga et større beløp til Strømmestiftelsen og andre veldedige og gjerne kristne formål. I en by styrt av Høyre og KrF, med FrP på slep den gang, lønner det seg. Men hvorfor ga Tangen gaven til SKMU? Jo, Høyres strateger skjønte raskt at det ville ha blokkert bevilgninger (som ble på 100 mill.kr.) fra stiftelsesfondet Cultiva om gaven hadde blitt gitt direkte til kommunen – som var fondets stifter. SKMU ble gjort til redskap for en stor tanke om «å sette byen på det internasjonale kunstkartet», en direktør ble headhunta fra Dyreparken og påplussa den ordinære statlige halvannenmillion-lønna til det dobbelte og et unikt OPS-prosjekt til over en halv milliard ble realisert. Kunstgaven og pengene som var overført fra skattefrie oversjøiske profitter ble lagt inn i AKO Kunststiftelse der den tidligere ordfører Grundekjøn ble styreleder. Den samme mannen fikk nyte godt av en ferie om bord i Tangens luksusyatch, anslått til en verdi av 440.000 kroner, slik han også var del av et visst seminar i USA, sammen med kunstnerisk direktør for SKMU. I det hele tatt er dette gjennomsmurte museumsmiljøet blitt en så nesegrus beundrer av den gavmilde Tangen at de i sin begeistring over utnevnelsen til oljefonddirektør sendte ut en hyllest på sin egen Facebook-side «på vegne av alle ansatte i SKMU». Dette minner om den rollen de store mesener hadde i det førrevolusjonære Europa, der adelighet og stavnsbånd overskygget andre grunnleggende klassemotsetninger.

Alt dette lå åpent i dagen for den som ville studere det landskap som formet seg under trykket fra de gode gaver. Men det fantes ingen vilje til det, verken blant toneangivende politikere eller i media. Fædrelandsvennen stengte døra for all gravende journalistikk omkring skatteparadis og nettverk. Men de var ikke aleine om å svikte i sin opplysningsplikt. Klassekampen har heller ikke noe å slå seg på brystet av. Avisas dekning ble overlatt til kulturredaksjonens begeistring for kunstsamlinga, og har bare unntaksvis påpekt kritikkverdige atferd, som da SKMU i fjor toppet lista over museer som mottok statlig støtte til kunstinnkjøp av Tangen-kunsten.

Plutselig så vi, den store offentligheten, alle sammenhenger mellom nettverk, penger og posisjoner. Det er som en tenkt iscenesettelse av Bertolt Brechts sang «Pengenes oppmuntrende virkning» som den heter i trubadur Jørn Simen Øverlis framføring. Og oppi all komikken over etater og byråkrater som jobber liv av seg for å betale reise og diett for alle sjefer som var så uheldige å gå i fella, så må vi ikke glemme at den som framfor noen har latt seg oppmuntre av vår tids pengefetisjisme er selveste Norges Banks sjef. Han har ikke på noe tidspunkt problematisert det å hyre en sjef for oljefondet som systematisk har utnyttet skatteparadiser, men i stedet sagt at «det gjør alle i den bransjen». Og over han står en regjering som har bekjemping av skatteparadis «høyt på agendaen», mens sentralbanksjef Olsen bagatellisering av Cayman-øyene, som ble satt øverst på EUs svarteliste over skatteparadiser den 18. februar i år, forblir upåtalt.

Denne saken har eksponert det norske nyborgerskapet av menn og kvinner innen stat og regjering, jus og forvaltning, finans og media, kunstnæring og bistand. Deres makt og nettverk står ikke tilbake for det tradisjonelle borgerskapet som preget forrige århundres kapitalisme. Det er denne klassens maktfullkommenhet vi nå får øye på, og som må stagges om Norge skal framstå med en viss anstendighet i pengepugernes tidsalder.

Les mer om Nicolai Tangen her.

Flere artikler av Halvor Fjermeros leser du her.


Rødt vil kaste Henrik Syse ut av Nobelkomiteen skriver ABC Nyheter:

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener det er åpenbart at Syse, som er nestleder i Nobelkomiteen, ikke bør gjenvelges for en ny periode i høst.

– Nobelkomiteen skal ikke være en slags bonuspost for samfunnseliten. At nestlederen i komiteen deltok på en smøretur til USA og lot seg påspandere en forholdsvis solid dose luksus, er problematisk, sier han til NTB.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelIran med kontant svar på Trumps trusler
Neste artikkelOfre miljøet for arbeidsplassar?