Imperialismen i vår tid – en analyse i seks deler

3
De multinasjonale korporasjonene er som mangearmede minsterblekkspruter. Illustrasjon: Shutterstock

Dagens finansoligarker er ekstremt rike og har ekstrem makt. De rikeste av disse finansfyrstene har personlige formuer som overgår bruttonasjonalproduktet i mange land, og gjennom sine investeringer kontrollerer de store deler av verdens rikdommer. Vi skal her se på hva slags makt de har, hvem de er og hva de kontrollerer. Alle informasjonene er fra offentlig tilgjengelige og kvalitetssikrede kilder.

De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene

Mange forestiller seg at de kapitalistiske selskapene er frittstående enheter som konkurrerer med hverandre på et marked. Dette samsvarte med virkeligheten for…

Les mer her.

Det militærindustrielle farmasøytiske komplekset

Det var fire stjerners general og president Dwight D. Eisenhower som først formet begrepet og beskrev situasjonen da han i sin avskjedstale…

Les mer her.

Merkevarene, ikke mangfold, men enfold

Tilbudet av merkevarer i butikkene er enormt. Gjennom reklamen får man inntrykk av at det pågår en intens konkurranse mellom svært mange kapitalgrupper om…

Les mer her.

Medieoligarkene

Aldous Huxley, forfatteren av Vidunderlige nye verden, så for seg ei framtid der makthaverne ville finne metoder for å «få folk til…

Les mer her.

Hvem eier IT-gigantene?

Informasjonsteknologien er blitt en av de viktigste infrastrukturene i det moderne samfunnet. I et samfunn der det brukes informasjonsteknologi i produksjonen av…

Les mer her.

Imperiets herskere

Gjennom fem avsnitt har vi sett på hvem som har kontrollen over noen av de viktigste strategiske sektorene i den USA-dominerte imperialismen….

Les mer her.

Jan Asselyn, Italiensk landskap med ruiner av en romersk bro og akvedukt

Det gjør vondt når imperier brister

Det finnes en type landskapsmalerier fra seksten- og søttenhundretallet som burde gi noen hver grunn til ettertanke. De framstiller landskaper i Italia der gjetere og deres dyreflokker vandrer rundt blant ruinene av romerske akvedukter, bruer eller templer. Det fascinerende ved dem er at de gir et bilde av et europeisk samfunn som mer enn 1200 år etter Romerrikets sammenbrudd ikke hadde kommet opp igjen på det nivået når det gjaldt produksjon og infrastruktur som Romerriket hadde på sitt høydepunkt. Det var ikke før med den industrielle revolusjonen på 1700-tallet at produktiviteten og infrastrukturen i Europa klarte å gå forbi Romerriket i dets glansdager.

Les fortsettelsen her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Hvis du, og resten av befolkningen hadde skjønt hvordan pengersystemet fungerer, så hadde slik analyser vært helt overflødige.
    Slik det er nå, er jeg helt sikker på at de (imperialistene?),kan implementere neste fase, uten særlig motstand.
    Så får vi se hva som blir regnet som kapital etterpå, og hva som skal erobres.
    I følge skriften er de ute etter å ta over tempelet - som de siste to tusen årene har vært selve menneskekroppen.

  2. ABC says:

    Hinsides bra analyse av galskapen! Og kred til en skribent/steigan som kan emnet.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere