oss 100 kroner!
Den britiske statsministeren Boris Johnson fikk store problemer i Underhuset da han skulle kommentere det ydmykende nederlaget i Afghanistan og Storbritannias politiske lammelse overfor Talibans lynseier. The Guardian skriver at Johnson hadde problemer med å få tale sammenhengende overfor et underhus som tildels var direkte fiendtlig, ikke minst på hans egen side.
Johnson prøvde å få parlamentsmedlemmene til å se de angivelige framgangene i Afghanistan siden Storbritannia gikk militært inn i landet i 2001. Han påsto til og med at Storbritannia «hadde lykkes» med sitt oppdrag der. Man Underhuset ville ikke høre på det øret.
Politikerne var heller ikke imponerte da Johnson brukte som argument for at regjeringa hadde vært forberedt på Talibans seier ved å vise til at de britiske styrkene hadde opprettet et evakuasjonssenter «for to uker siden».
Mens Frankrikes president Emmanuel Macro har lovt en «robust, koordinert og forent» europeisk respons for å hindre afghanske flyktninger til Europa, lovte Johnson å ta imot 20.000 flyktninger. Han holdt også fram en olivengrein til Kabuls nye herskere ved å si at Storbritannia vil «vurdere dem ut fra deres handlinger, og ikke utfra deres ord».
Han fulgte heller ikke Joe Biden, skriver The Guardian. Biden presterte jo å beskylde afghanerne for ikke å forsvare sitt «skjøre demokrati» i sin tale på TV denne uka. Statsministeren minnet parlamentsmedlemmer om at 69.000 soldater fra landets soldater hadde «gitt livet» i disse 20 årene. Han fokuserte på Bidens beslutning om å trekke seg ut og sa: «Vesten kunne ikke fortsette dette USA-ledede oppdraget – et oppdrag unnfanget og utført til støtte og forsvar for USA – uten amerikansk logistikk, uten amerikansk flystøtte og uten amerikansk makt.»
Det var et forsøk på å demonstrere at det til sjuende og sist ikke var noe alternativ, et argument som kanskje hadde stått uimotsagt lenger hvis ikke forgjengeren, Theresa May, umiddelbart hadde reist seg og spurt hvilket forsøk Johnson hadde gjort “for å sette sammen en allianse av andre krefter for å erstatte amerikansk støtte i Afghanistan” i Nato.
Hennes synspunkter hadde mer gjenklang i Underhuset enn statsministerens forsøk på å rettferdiggjøre sin politiske lammelse.
Kommentar:
Dette viser både hvor inkompetent den politiske ledelsen i Storbritannia er, men også hvor hinsides parlamentarikerne er. De later til å tro at dronning Victoria fortsatt er dronning og at Det britiske imperiet fortsatt kan påtvinge verden sin vilje, akkurat som om en sammenrasket allianse av villige under britisk ledelse ville ha vært i stand til å stille opp noe som deres alliansepartner USA ikke maktet i Afghanistan. Sjøl The Telegraph skriver om denne debatten at An air of unreality is hanging over the Afghan debate. «Mange ber om en militær intervensjon som mislyktes i å nedkjempe Taliban forrige gang og som ikke ville ha noen folkelig støtte.»
Forestillinga fikk Alexander Mercouris i The Duran til å omdøme The House of Commons til The House of Fools og konfrontere dem med Kinas utenriksminister Wang Yis meget pedagogiske tilrettesettelse av den britiske utenriksministeren i en telefonsamtale de hadde nylig:
