Det er lærdommen av dødstallene i Italia. Tiden er inne for å åpne opp i Norge, skriver professor Eiliv Lund i Aftenposten.
Eiliv Lund er professor i epidemiologi, Universitetet i Tromsø. Han tar utgangspunkt i statistikken over døde under koronaepidemien i Italia og skriver:
For å forstå alderens betydning og omfanget av risikofaktorer kan vi se på tall fra det italienske folkehelse instituttet Istituto Superiore di Sanita publisert 6. april.
Det omfatter enkle statistiske opptellinger av kjønn og alder, risikofaktorer og deres betydning for død. Figuren er hentet fra deres publikasjon.
Gjennomsnittsalderen ved død er 78 år, og nesten 70 prosent er menn. Av de 14.860 døde var det 1 død under 20 år.
I aldersgruppen 20–29 døde syv italienere, og mellom 30–39 år døde 34. Først i aldersgruppen 40–49 stiger dødeligheten, med 136 døde.
Videre oppover i alder stiger dødeligheten raskt. Italia har en befolkning som er ti ganger så stor som vår, så tallene må deles med ti for å kunne forstå hva de italienske tallene betyr i norsk sammenheng.
Eksempel: I aldersgruppen 40–49 år ville en epidemisituasjon som i Italia ha medført drøyt ti døde hos oss.
Lund viser til den svært lave dødeligheten for folk under femti år og det faktum at gjennomsnittlig hadde de som døde, mer enn tre underliggende risikofaktorer.
I praksis betyr dette at disse aldersgruppene, som utgjør familier med småbarn, ikke løper noen dødsrisiko dersom de ikke har risikofaktorer. De kan alle vende tilbake til skole og jobb.
Å åpne opp er nødvendig av økonomiske forhold og av hensyn til den friske del av befolkningen. En dugnad kan ikke vare evig.
Professor Eiliv Lund skriver at regjeringens politikk var å nærmest utrydde epidemien ved å lukke alt ned over lengre tid for så å holde virus i sjakk. Dette forutsetter at det innen måneder kommer en vaksine eller ny behandling. Noen slik vaksine er det vanskelig å se i dag og da vil flokkimmunitet ta over, skriver han.
Lund peker også på at det er stor forskjell på land etter hvordan helsevesenet deres er:
I land med lite offentlig helsevesen og mange fattige ser vi utviklinger som minner om eksponentiell vekst, som i USA. Det norske samfunnet har en helt annen risikoprofil enn land som Kina, Italia og USA, og dette forklarer vår lave dødelighet.
Og han konkluderer slik:
Epidemien er ikke lenger en trussel mot den friske delen av befolkningen. Tiden er inne for å åpne opp. Betingelsene for å bruke smittevernloven som fullmaktslov og samtidig ha en særlov med meget sterke fullmakter, er i ferd med å ebbe ut.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
Tallene fra Norge forteller om 108 registrert døde med Korona-smitte på 1 måned. Snittalder 83-84 år.
Parallelt er ca. 3000(beregnet utifra årlig snitt 40 000) mennesker i Norge døde av andre årsaker. Koronadøde utgjør altså 3-4 % av de som har dødd i løpet av nedstengningen av samfunnet. Eller 0,27% av alle som dør i Norge hvert år.
Mange av de Koronadøde har bodd på sykehjem. Dødsfall på sykehjem skjer naturlig nok hyppigere enn andre plasser da folk kommer hit i sluttfasen av sine liv.
Jeg forstår ikke hvorfor Steigan.no i dette spørsmålet har lagt seg på den liberalistiske linja for rask gjenåpning av den kapitalistiske økonomien, og la det koste noen menneskeliv på veien om det må. Det er fire problemer med dette resonnementet:
Det siste punktet var for langt så det får jeg ta i eget punkt.
Tallene fra Spania viser at det dør like mange av Korona på en dag som det dør av influensa i Norge på et år. Spania er 8 ganger større enn Norge i folketall, så det betyr at Korona ikke er 365 ganger dødeligere, den er “BARE” 50 ganger dødeligere enn influensa, det vil si, Spania har jo innført harde smittebegrensende tiltak, så 50 ganger dødeligere er et absolutt minimum. Slipper vi pandemien fri, er det mest sannsynlig at vi kan få 100 ganger dødsraten for sesonginfluensa på befolkningsnivå.
Åtte norske forskere mener de norske tiltakene er for strenge. Her er to sitater fra saken:
" De betegner dødstallene etter koronaviruset som «lave» for de tre landene. De påpeker at Sverige i tillegg hadde mindre strenge tiltak enn Norge og Danmark i lang tid.
– Tallene for Norge, Sverige og Danmark viser at alle tre land har lav dødelighet sammenlignet med andre land i Europa. Slik det ser ut i dag, har de strenge tiltakene i Norge hatt liten effekt, spesielt om vi sammenligner med Sverige, hevder forsker Mette Kalager. Hun uttaler seg på vegne av forskerteamet."
(…)
"– Det vi ønsker er å bidra til, er en diskusjon om tiltakene som er innført. Vi mener at de tiltakene som har liten effekt, bør avvikles på en kontrollert måte, sier Kalager.
– Men norske myndigheter er jo tydelige på at tiltakene har effekt?
– Ja. Vårt poeng er at effekten er liten. Forskjellen på dødelighet av korona for eksempel mellom Danmark, som har strenge og kostbare tiltak, og Sverige, som har færre, er 3,78 dødsfall pr. 100.000 mennesker. Vi mener det er lite, tatt i betraktning de store konsekvensene av tiltakene, sier hun."
Et menneskes verdi kan jo ikke måles i penger, det er mere verd enn hele verden tilsammen. Her er et menneske som ved sitt talent sang håpet inn i hjertene under 2.vk. Sannelig lever hun enda, 103 år og holder moralen oppe.
https://www.youtube.com/watch?v=-Maj3gJ46fASant nok.
Men når samfunnet stenges ned, er det en konsekvens at det også tar liv og ødelegger helse dersom det pågår for lenge. Så det er hele tiden en avveining.
Edit: Jeg mener ikke at jeg sitter med noen fasit her, men jeg synes det er viktig at disse tingene diskuteres.
Og nå skal det bli spennende om Steigan innrømmer feil, siden dette var tallene vi skulle bruke før overdødligheten kom til syne.
:
Er du så sikker på det? Tror du dette bare handler om hytte, luksusforbruk og sveis, da?
Jeg minner om et par andre momenter her:
Folk blir arbeidsløse, små bedrifter går konk (de virkelig rike og mektige klarer seg alltid, faktisk kan sterke aktører tjene på slike situasjoner) - dette har også implikasjoner for liv og helse. Videre har psykiatriske pasienter mistet behandlingstilbud, folk med plasser i rusomsorgen har mistet behandlingstilbud (allerede lange ventelister blir lengre), lavterskeltilbud for sårbare grupper er fjernet, det utføres mindre screening av kreft, folk som har helseproblemer som burde vært sjekket ut og behandlet unngår i større grad å søke helsehjelp, folk som trenger rehabilitering etter ulykker og fysioterapi får dårligere tilbud med de helsemessige langtidskonsekvensene dette har, operasjoner blir utsatt og helsekøene lengre, isolasjon i seg selv skaper psykisk og fysisk uhelse, for ikke å snakke om situasjonen for dem som lever med vold i hjemmet.
Og dersom nedstengningen varer for lenge, og de økonomiske konsekvensene blir for sterke, er jeg videre redd det vil kunne true/svekke hele velferdsstaten, og uansett er det stor sjanse for at situasjonen bli brukt for det den er verdt for å gjøre nettopp det.
Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no
86 flere kommentarer