Franske miljøskribenter vil ha koronatiltak – «for klima»

1
Politistatmetoder også "for klima"? Illustrasjon: Shutterstock

Av Daniel Ducrocq.

I løpet av de siste 40 årene har antall senger på franske sykehus, gått fra 11 senger per 1000 innbyggere til 6,5 senger per 1000 innbyggere, skriver avisen Ruptures. Beredskapen har blitt svekket til et punkt som gjør det svært vanskelig å takle en krisesituasjon. I lys av koronaepidemien, er det på sin plass å kreve en opprustning av helsesektoren for å kunne takle fremtidige krisesituasjoner bedre.

Men en rekke skribenter, journalister og politikere, med hjertet i miljøbevegelsen, har tatt til orde i franske media for å stille andre krav enn en mer robust helsesektor. De ønsker heller å ta lærdom av koronakrisen for å kunne innføre drastiske tiltak »for å redde miljøet». 

Stéphane Foucard, journalist i Le Monde skriver (14.03.20):

»(…) det er nettopp de tiltakene som iverksettes i dag mot korona, som kunne brukes i morgen for å løse de to store utfordringene som truer verdens stabilitet og velstand: klimaendringene og tapet av det biologiske mangfoldet.» Som kjent er verden truet av flere ‘’utfordringer’’ enn de to Foucard nevner, slik som atomvåpen og militær opprustning, for å nevne noen.

Frédéric Keck, forskningsdirektør i Centre National de la recherche scientifique, uttaler i et intervju med Le Monde :  

Koronaepidemien er »en anledning til å endre vår levemåte. Siden 1970-tallet viser aller indikatorer at måten utviklingen føres på, har forårsaket flere problemer enn goder». Keck ser ikke ut til å ha fått med seg at siden 70 tallet, har noen millioner mennesker blitt løftet fra fattigdom. Hva vil skje med menneskene som fortsatt venter på å bli løftet fra fattigdom, om vi endrer ‘’måten utviklingen føres på’’?

To forskere, Francois Gemenne og Anneliese Depoux foreslår å ta lærdom av koronaepidemien for å bekjempe de klimatiske endringene (Le Monde)

De skriver: »Selv om de var radikale, har tiltakene mot epidemien blitt akseptert av befolkning. Dette viser måten å bekjempe klimatiske endringene på.

(…) I februar 2020 har CO2-utslippene blitt redusert med 25%. Under portforbudet i Kina har konsentrasjonen av mikropartikler i luften blitt redusert med 20 til 30%, noe som sannsynligvis har spart  flere liv enn det koronaviruset har krevd.» Med et så positivt resultat for folkehelsen, vil kineserne i fremtiden sikkert ønske seg flere epidemier og mer portforbud!

De to forskernes konklusjon er tydelig: »Også kampen mot klimaendringene, vil kreve tiltak iverksatt vertikalt.» Det bør ikke være tvil om hva de to forskerne mener med ‘’vertikalt’’. For å »redde verden» må autoritære tiltak tas i bruk.

Er angsten i befolkningen stor nok, er det lettere å få aksept i opinionen for tiltak som svekker dagens parlamentariske demokrati og muligheter for et fremtidig folkestyre.

Angsten for klimaendringer kan være det neste som bygges stort nok opp i opinionen, for å kunne iverksette autoritære tiltak. I lys av reaksjoner på koronaepidemien i franske media, er det all grunn til å advare mot rollen deler av miljøbevegelsen vil kunne spille i fremtiden.   

Daniel Ducrocq      


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. INK says:

    Jeg sjekket de norske tallene for sengeplasser.
    Fra NRK, 2017:

    "Med forbehold om usikkerheten nevnt over, og hvis man holder seg til somatiske sykehussenger, har Statistisk sentralbyrå kommet fram til disse tallene for NRK:

    • 1985: 19 515 senger
    • 2016: 11 419 senger

    Justerer man disse tallene etter befolkningen vil vi da få:

    • 1985: 4,7 senger per 1000 innbygger.
    • 2016: 2,2 senger per 1000 innbygger."

    https://www.nrk.no/norge/helsepartiet-hevder-antall-sykehussenger-er-halvert--stemmer-det-1.13576182

    Og når det gjelder intensivplasser, iflg overlege og intensivmedisiner, Hans Flaatten:

    “Uansett hvordan Norge klarer seg gjennom viruspandemien, håper Flaatten at det kommer en debatt etterpå om norsk intensivberedskap.
    – I en normalsituasjon er vi veldig marginalt bemannet. Tyskland har for eksempel 30 intensivsenger per 100 000 innbyggere. Vi har fem, sier overlegen.”

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere