Farlige tider for flyktninger og grekere

7. mars 2020

lesbos flyktninger — Flyktninger på den greske øya Lesbos. Bildet er tatt under krisa i 2015. Foro: Malcolm P Chapman, Shutterstock

Den greske flyktningkrisa skjerper frontene i Hellas. Mandag gjennomførte den fjerde armedivisjonen i de væpna greske styrkene øvelser med skarpe våpen og ammunisjon rundt posteringer langs den landbaserte grensa mot Tyrkia.

Tirsdag varslet den greske marinen at det samme skjer i det østlige Egeerhavet.

Store dimensjoner

Samme dag meldte greske myndigheter at 1000 båtflyktninger hadde ankommet fra utferdssteder langs den tyrkiske kysten. De fleste tok seg over til Lesbos. Dimensjonene begynner å minne om de ekstreme tilstandene i februar 2016 da det blei rapportert om 2.000 nyankomne hver dag.

Vold, protester og terror

Men til forskjell fra den gang møter båtfolket i dag vold og protester. Det rammer også solidaritetsgrupper og politiske aktivister på øyene. Utenlandske journalister og folk fra de lokale kontorene til FNs Høykommisær for flyktninger er angrepet. De internasjonale NGOene trekker ut storparten av sine ansatte etter massive trusler og ei rad farlige hendinger. I det ordene blir til på skjermen tikker det inn meldinger fra Chios. De forteller at lageret til den lokale solidaritetsstrukturen blei satt i brann i morgentimene i dag. Flere tonn med tepper, klær, undervisningsmidler og andre forsyninger gikk opp i røyk. Menneskene som befant seg i annen etasje i bygninga kom seg så vidt ut før de blei rov for flammene.

Lokalbefolkninga bærer byrdene

Befolkninga på de fem store «flyktningeøyene» erfarer katastrofale tilstander. I fem år har de båret de tyngste byrdene. Ansvaret for å sikre EUs yttergrenser og slå ring om ‘Festung Europa’ er lagt på deres skuldre. I dag teller «de fremmede» mer enn 42.000 mennesker. Mottakssentrene er dimensjonert for mellom 6. og 7.000. Flyktningebefolkninga tærer på kriseridde offentlige tjenester og har bragt med seg ei bølge av kriminalitet som springer ut av den sosiale elendigheta de frister.

Løftebrudd, flere flyktninger og breie protester

Det siste trekvart året har protestene tiltatt kraftig. Det henger sammen med den kraftige veksten i nye ankomster og det henger sammen med regjeringas løftebrudd.

Det nye regjeringspartiet svikter

Under lokalvalgene 26. mai i fjor vant det konservative Nytt Demokrati ordførermakt på alle de aktuelle øyene med løfter om å rydde opp etter «Syrizas vanstyre». Partiet fikk også guvernøren for regionen i det nordlige Egeerhavet. I det partiet også seira i parlamentsvalget halvannen måned seinere og danna regjering annonserte Mitsotakis at regjeringa skulle overføre 40.000 til fastlandet og trappe opp returer til Tyrkia. Målet var 10.000 i 2020. På samme tid sørga den nye flyktningeloven vedtatt i parlamentet 29. oktober for kraftige innstramninger i asylsøkernes rettigheter.

Men lite har skjedd. Overføringene har nesten opphørt etter årsskiftet. I stedet annonserte myndighetene planer om å bygge lukkede interneringsleire på øyene. Såkalte pre-deportasjonssentre. De er tiltenkt langt flere plasser enn de gamle leirene. Bare senteret på Lesbos skal romme 7.000 mennesker.

Folkelig raseri møtt med politi og våpenmakt

Det vakte raseri. Befolkninga og de lokale myndighetene reiste seg i protest. I en felles uttalelse ba ordførerne og guvernøren i regionen alle andre greske kommuner om å støtte dem.

Mønstringene som fulgte samla støtte fra hele det politiske spekteret. I samband med generalstreiken 23. og 24. februar sendte regjeringa i Athen styrker fra antiopprørspolitiet for å stagge undersåttene. Befolkninga svarte – under aktiv bistand fra sine egne politiske ledere – med å blokkere havner og bygge barrikader for å hindre politistyrkene å ta seg til land. Store voldelige sammenstøt fulgte. Ordføreren på Chios og en lokal prest på øya var blant ofrene for opprørspolitiets voldsbruk da de måtte legges inn på sjukehus for skadene de blei påført.

Dramatisk scenario

Det er en dramatisk situasjon. Skarpe konfliktlinjer går tvers gjennom regjeringspartiet og mellom partiet og velgerne deres. Og de antar voldelige former!

Dørene åpner seg for nazister og høyreekstreme krefter

Mange frykter derfor at de kraftige omdreiningene som de siste dagene har bragt med seg åpner drene på vid gap for de høyreekstreme kreftene i Hellas.

Noen mener også at hendingene duker scena for nazipartiet Gyllent Daggry. At de greske nazistene vil evne å reise seg som fugl Føniks fra aska. Partiet fikk bare 2,9% av stemmene ved de nasjonale valgene 7. juli i fjor og falt ut av parlamentet. Men den femårige rettsprosessen mot dem er nå i ferd med å nærme seg slutten. Signaler fra den greske riksadvokaten bærer bud om at partiet kan bli frikjent fra siktelsen om å være en «kriminell organisasjon». I så fall vil organisasjonen kunne opprettholdes og ledelsen fortsette tilnærma intakt. De vil også få tilgang på store økonomiske midler. Støtten som parlamentariske partier er berettiga til er holdt tilbake etter at myndighetene slo til mot gyllent Daggry etter drapet mot rap-artisten Fyssas i september 2013. Frikjennelse vil også – i partiets egne øyne – være et slags carte blanche for å reaktivere deres gamle modus operandi med åpen vold og vigilantegrupper i gatene.

Gyllent Daggry terroriserer Lesbos

Ferske rapporter fra øyene bærer bud om at slike skrekkscenarier allerede kan være i ferd med å materialisere seg. På Lesbos – den største av dem- forteller meldinger om at grupper under deres ledelse terroriserer både flyktningene og andre deler av befolkninga.

Smyrlis i MeRA25: ytre høyre er regjeringas frontsoldater

I det jeg treffer Alexis Smyrlis i Athen tirsdag kveld denne uka bekrefter han inntrykkene som har rukket å feste seg. Smyrlis er en av lederne for MeRA25. Det nye partiet til den tidligere finansministeren, Yannis Varoufakis. Partiet har ni representanter i parlamentet.

Sjøl om Gyllent Daggry og regjeringa byr ulike løsninger så står de for den samme flyktningefiendtlige politikken, sier han. Mitsotakis regjering er den mest nyliberale regjeringa i gresk historie. Når motsetningene skjerper seg er nazistene deres frontsoldater. Nyliberalisme og fascisme går hånd i hånd. Slik er det i Hellas og slik er det overalt ellers.

EU-eliten byr mer av det samme

Tidligere på dagen har presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von Leyen, presidenten for det Europeiske rådet, Charles Michel og EU-presidenten David Sassoli vært på besøk i Hellas. De har inspisert grenseområdene langs Evroselva i nord og gjesta øyene. EU-lederne priste grekernes rolle og von Leyen erklærte at «Jeg er på Hellas’ side».

Det hun i realiteten sa var at de vil ha «mer av det samme». At vi skal fortsette å være EUs soningsoffer. Nå sier FRONTEX at det kan komme 500.000 flyktninger til Hellas de neste 2-3 månedene. EU sier at ‘dem kan grekerne ta hånd om’.

Avtalen mellom Tyrkia og EU våpen i Erdogans hender

Vi må kreve at Europa tar felles og solidarisk ansvar. Avtalen mellom EU og Tyrkia fra mars 2016 er en ulykke. Den er dårlig for Hellas og Europa. Den er dårlig for det tyrkiske befolkninga og den er ikke minst ei ulykke for flyktningene. Derimot er den et våpen i hendene til Erdogan, understreker han
Han kan fortsette å true oss i det uendelige

Hellas må presse EU

MeRA25 krever at den greske regjeringa aktivt bruker midlene som står til dens disposisjon. Blant annet bør Hellas legge ned veto i det Europeiske Rådets behandling av EUs budsjett de neste sju årene.

Men han har liten tro på at det vil skje.

Akkurat som Tsipras gamle regjering er de opptatt av å være de snilleste guttene i sin omgang med den europeiske eliten og håpe på milde gaver ovafra. Det kommer ikke til å skje