Epidemien setter søkelys på globalismens risikoer

0
Illustrasjon: Shutterstock

Det har aldri vært større mangel på legemidler i Norge, skrev VG i 2019. Situasjonen beskrives av Legemiddelverket som «veldig alvorlig». Medisinmangelen i Norge er større enn noen gang og apotekene er tomme for viktige medisiner. Det kan føre til at pasienter ikke får den behandlingen de trenger. Dette skrev ABC Nyheter på grunnlag av ett oppslag i Stavanger Aftenblad. Det er først og fremst legemidler for store pasientgrupper det er mangel på, som for eksempel blodtrykksmedisiner, blodfortynnende medisiner og medisiner mot lavt stoffskifte. Dette er medisiner som hundretusener av nordmenn er avhengige av.

Les: Medisinmangelen i Norge større enn noen gang. Vi er prisgitt tre internasjonale giganter.

Koronaepidemien setter et grelt søkelys på hvor ekstrem den internasjonale medisinsituasjonen er blitt. USA har gjort seg nesten totalt avhengig av Kina for en rekke medisingrupper, skriver Rosemary Gibson ved Hastings Center bioethics research institute. Hun skriver at 80% av alle farmasøytiske ingredisenser i USA er produsert i Kina. USA stengte sitt siste produksjonssted for penicilin i 2004. Gibson mener at USA om fem til ti år vil ha mistet evnen til å produsere egne generiske medisiner.

For Norge er situasjonen verre. Norge er 100 prosent avhengige av import av legemidler, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til VG.

Dette er et produkt av globaliseringa. Globalismens tese er at man trenger ikke produsere det eller det produktet sjøl, man kan kjøpe det på verdensmarkedet fra dem som gjør det billigst. Denne tankegangen og den økonomien den er basert på har ført til en slik avhengighet som den Gibson beskriver.

Og når en epidemi som koronaepidemien slår til og Kina trenger medisinene sine sjøl, avsløres de grunnleggende svakhetene ved globalismen. For USAs vedkommende begynte outsourcing til Kina for alvor under president Bill Clinton. Clinton sjøl var en entusiastisk tilhenger av dette.

Også i Norge og ikke minst under regjeringa Solberg predikes globalismens evangelium. Vi behøver ikke produsere mat sjøl, og man tar det ikke alvorlig at vi mangler medisiner. Men det skal ikke mer til enn en epidemi eller en internasjonal krise med blokader til før et slikt system kan rakne fullstendig.

Det skulle liksom bli så fint alt sammen da Jens Stoltenbergs første regjering gjennomførte sitt frislipp av apotekene i 2001. Et av formålene med loven var å skape økt konkurranse. Men norske apoteker eies ikke lenger av apotekeren på hjørnet, som E24 skrev allerede i 2007. De eies av tre gigantiske monopoler. Ifølge oversikt fra Apotekforeningen supplert med aksjeoversikter fra Morningstar, Londonbørsen og Proff.no ser nå eierstrukturen nå slik ut:

85 prosent av norske apoteker er eid av tre multinasjonale selsskaper. Disse er igjen finansielt kontrollert av «the usual suspect», de tre megafondene BlackRock, Vanguard og State Street.

Snakk om å legge alle eggene i en kurv.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelStriden om utenlandskabelen NorthConnect spisser seg til
Neste artikkelTerroristlederens kommandosentral i Aleppo erobret