oss 100 kroner!
I 2010 var det 39-årige australske datageniet Julian Assange verdenspressens helt. Wikileaks hadde foret dem med et enormt journalistisk materiale.
Mandag 24. februar i år sto et halvt døende vrak for retten i London for å forsvare seg mot utlevering til USA. Om han skulle bli utlevert til fengsel i 175 år i USA, er det i realiteten fullføringen av en dødsdom.
Assange har ikke gjort noe galt, tvert imot har han søkt å avsløre og stoppe statskriminalitet. USA har ikke straffet sine krigsforbrytere, i stedet har de av alle krefter forfulgt Assange. Hittil har de lykkes over all forventning. Assange har de facto vært på flukt i åtte år, holdt innesperret og isolert og brakt til taushet.
Misbruker rettsvesenets instanser
Han er blitt offer for et dels synlig og dels usynlig nettverk av statlig myndighet i flere land som misbruker rettsvesenets instanser og prosedyrer til å skade ham. Overgrepene fortsetter. Etter år med tortur i form av isolasjon er Assange under rettssaken i disse dager satt i et skuddsikkert glassbur langt bak sine advokater.
Og overgrepene skjer ut fra press fra den utøvende statsmakt i USA. Vill fantasi? Vel, tidligere visepresident Joe Biden skryter åpent av at han fikk en statsadvokat i Ukraina avsatt.
Harald Stanghelle bebreidet 24. februar Assange for at andre land hadde fått manipulere USAs frie nasjonale valg, men Trump hadde bedt Ukrainas president bidra til hans gjenvalg, og republikanerne i Kongressen fant intet galt i det.
Forfalskede politiavhør
Mange journalister har forstått at Assange-saken blir en dødsdom også for deres frihet til å avsløre amerikanske krigsforbrytelser, men mediene har lenge vært påfallende ulystne på å ta Assange i forsvar.
Med påfallende effektivitet har de bidratt til at verdens oppmerksomhet ble omdirigert fra alvorlig statskriminalitet og filmede drap på sivile, over på personen Assange: Om han var journalist, at han ikke passet katten sin og ikke vasket seg.
Ut fra dette nølte FNs spesialrapportør for tortur, den sveitsiske juristen Nils Meltzer, i et par år med å ta i saken. Men han er halvt svensk og bråvåknet i 2018 da et par svenske politidokumenter ble vist for ham.
Han fant forfalskede politiavhør og konspiratorisk kontakt mellom britisk og svensk påtalemyndighet. Slike overtramp betyr at middelalderen er tilbake, holdninger som undergraver demokrati, rettssikkerhet og respekten for menneskerettighetene i verden. Aftenposten burde tydeligere forsvare Assange | Rune Ottosen
Stater i fordekte samspill
Tilfellet Assange viser at det ikke bare er fyrsten i eget land man må frykte. Opposisjonelle personer plasseres i mørke fangehull av et mye skumlere system: Stater og deres hemmelige tjenester i fordekte samspill.
Saken er et rystende faresignal om hva verden har i vente og alvoret i at verdens mektigste nasjon har fått en slik leder som Trump. Generasjoners innsats for tillit, samarbeid og en internasjonal rettsorden faller igjen og igjen med et fingerknips ut fra en svært grunn forståelse av å gjøre «America great again». For Trump er lover og avtaler kun «a scrap of paper».
Amerikansk rettskultur
Trusselen mot rettsordenen i USA og verden skyldes trekk både ved presidenten og amerikansk rettskultur. Trump har forakt for rettsregler, det er bare tapere som tar slike hensyn.
Sine holdninger utviklet han som eiendomsspekulant i New York, opplært av sin advokat Roy Cohn til å besvare enhver kritikk med å slå ti ganger så hardt tilbake. Det ble umulig for byens myndigheter å gjøre jobben sin. Tjenestemenn som prøvde å gripe inn mot Trumps ulovlige rasediskriminering ved utleie av boliger ble utsatt for grove personangrep, erstatningssaker og trakassering.
Slik bruk av rettsreglene i urettens tjeneste er en institusjon i USA. Ved å skremme med rettssak bringes kritikere til taushet (SLAPP, Strategic Lawsuit Against Public Participation).
Trumps forakt for lov og rett
Dessverre valgte det republikanske partiet å støtte Trumps forakt for lov og rett. Etter riksrettssaken triumferte Trump over avisforsidene: «Frikjent». Men hadde dette vært en rettssak? Hans partifeller hadde på forhånd tatt parti, sagt de ville frifinne uansett og nektet å høre bevis.
Nå ble Trump i sist uke tatt i skole av sin egen justisminister for sin tvitrende innblanding i rettssaker i USA. Men hva med hans innblanding i andre land?
Riksrettssaken var i verdens medier behandlet som innenrikspolitikk i USA: manipulering av neste valg ved å presse en fremmed statsleder. Assange-saken viser at amerikansk innblanding i andre lands rettsvesen undergraver rettsvesen og menneskerettigheter over hele verden. Ifølge Meltzer hadde USA fått med seg tre nasjoner og konspirert, ganged up, mot et enkelt lite menneske, Assange.
Om Assange utleveres til USA, vil overgrepet mot ham få historiske dimensjoner. Det vil innvarsle slutten på sivilisert rettsorden slik vi kjenner den.
Fredrik S. Heffermehl er aktiv i Internasjonale jurister for Assange og Nobel Peace Prize Watch. Denne artikkelen ble først publisert som leserinnlegg i Aftenposten.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
